Før de rekker å få et nytt hjerte, nye lunger, nyrer eller lever.
- De døde med mobilen i lommen, mens de ventet på telefon om at et organ var klart for dem, forteller lungelege Are Martin Holm ved Rikshospitalet, OUS til forskning.no.
I fjor var antallet donorer som ga organer, det laveste på ti år i Norge.
Men 7. januar i år skjedde det noe. Amerikanske kirurger transplanterte for første gang et grisehjerte inn i et menneske.
- Dette utgjør et betydelig skifte på transplantasjonsfeltet, sa Muhammad Mohiuddin ved University of Maryland Medical Centre til BBC.
Samtidig reiser det å transplantere inn et organ fra en annen art inn i et menneske, flere etiske spørsmål.
Men først: Hvordan er situasjonen i Norge?
Færre fikk nye organer i fjor
Færre organer ble transplantert i Norge i fjor enn året før.
Forskning.no har intervjuet lungelege Are Martin Holm ved Rikshospitalet, som er eneste sykehus i Norge som transplanterer organer.
Ifølge Holm gikk antallet organdonasjoner ned fordi færre samtykket til donasjon.
Han jobber med organtilgang og følger opp pasienter før og etter transplantasjon av lunger.
- Det er stor mangel på organer i forhold til behovet, sier Holm.
Omtrent 15 prosent av dem som står i kø for å få nye lunger, dør før de rekker å få sjansen, opplyser han.
Alle som står på venteliste, må være tilgjengelig for å reise til Rikshospitalet på kort varsel.
Ved inngangen til 2022 sto 488 pasienter på venteliste.
(Foto: OUS)
Færre samtykket i fjor
Det er flere årsaker til at legene ikke får nok organer. Færre ble meldt som mulige donorer i fjor, og færre ble brukt.
I 2021 ble 95 personer brukt som donorer, mot 101 året før.
En grunn er at det kreves samtykke av pårørende på vegne av pasienten eller dem selv. Norge er vanligvis i verdenstoppen i samtykke, men i fjor sank andelen pårørende som sa ja.
- Mens opptil 80 prosent vanligvis samtykker i Norge, sank andelen til 70 prosent i fjor høst, forteller Holm, som også leder etisk komite i International Society for Heart and Lung Transplantation.