Tekst og foto: Elisabeth Strøm
«Den viktigste oppgaven for matverten er å bidra til at måltidet blir en god opplevelse for pasienten». Setningen er hentet fra en tilfeldig stillingsannonse på nav.no, og den beskriver kortfattet hva som er hensikten med matverter. Eller postverter, som det het i 2000 da Hovedkjøkkenet Ullevål, Oslo universitetssykehus «rullet ut» de første på utvalgte avdelinger som et prøveprosjekt.
Sykepleiermangel
Den gang, som i dag, var det mangel på sykepleiere. Oppgavene sto i kø og pleiepersonalet trengte avlastning. Det var også lite økonomisk å la sykepleiere utføre ikke-medisinske oppgaver, som å bestille mat og smøre brødskiver. I nøden kunne renholdspersonalet bli satt til å koke egg og trakte kaffe.
Det ble etablert et prosjekt, som fikk navnet «Rett person på rett plass». Et av målene var også å finne ut hvor mye tid sykepleierne faktisk brukte på matrelaterte oppgaver.
- I 2000 ble det slått fast at sykehuset manglet 150 sykepleiere. Samtidig utførte sykepleierne 60 prosent av alle matrelaterte oppgaver på avdelingene, forteller avdelingsleder Vidar Arnesen, som da var kjøkkensjef ved Hovedkjøkkenet Ullevål, Oslo universitetssykehus.
Dermed ble det bestemt at sykehuset skulle teste ut en ordning med postverter på noen få utvalgte avdelinger. Det skjedde ikke helt friksjonsfritt. Det ble for eksempel stilt spørsmålstegn ved om andre enn leger og pleiepersonalet hadde lov til å snakke med pasientene og om det faktisk var slik at andre enn sykepleiere kunne vite hva pasientene faktisk trengte.
Omlegging fra brettservering til én-porsjonssystemet 1-2-3 Servér skjedde i 2009. Det skjøt fart i ordningen med matverter da enda flere oppgaver ble flyttet fra kjøkkenet til avdelingene. Fra Hovedkjøkkenet ble det presisert at 1-2-3 Servér ikke ble laget for at det skulle bli min