Det ble tatt opp til i alt 37 studietilbud innen sykepleie i Norge denne høsten. 14 av dem har tomme studieplasser, og til sammen er tallet på tomme studieplasser 114.
Det var 4891 planlagte studieplasser totalt for sykepleiere tatt opp høsten 2019. 5091 studenter møtte opp da skoleåret startet i august.
Vi føler at sykepleierutdanningen ofte faller litt mellom to stoler, altså helsedepartementet og kunnskapsdepartementet. Det er ingen av dem som vil ta ansvar. Martin Wichstad Nestleder, Norsk sykepleierforbund Student
I tillegg finnes det vårstudiet i Førde, som inkluderer tre studietilbud. Totalt for hele 2019 er det 4941 studieplasset i det samordnete opptaket i 2019.
Selv om en rekke utdanninger sliter med å fylle opp studieplassene sine, har man på de andre utdanningene overoppfyllt, og totalt sett studerer det flere sykepleiere enn man har planlagte studieplasser til.
- Det gjøres ikke nok
Flest tomme studieplasser finnes i Hammerfest med 24 av 70 planlagte plasser, en prosentandel på 34 prosent. Deretter følger Namsos med 21 ledige studieplasser av 100, og Narvik med 14 ledige studieplasser av 55 planlagte, altså en prosentandel på 25 prosent.
I vår offentliggjorde Statistisk sentralbyrå tall som viser at vi kommer til å mangle opp mot 28.000 sykepleiere i år 2035. I tillegg viser tall fra SSBat så mange som én av fem sykepleiere slutter i helsesektoren i løpet av de første ti årene av arbeidslivet.
Nestleder i Norsk sykepleierforbund Student, Martin Wichstad, er klokkeklar i svaret når han får spørsmål på om han mener regjeringen og myndighetene gjør nok for sykepleierutdanningen og yrket for øvrig:
- Det gjøres absolutt ikke nok. Det er studieinstitusjonene sin fortjeneste at sykepleierutdanningen alltid har vært en populær utdanning, fastslår Wichstad.
- Vi føler at sykepleierutdanningen ofte faller litt mellom to stoler, altså Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det er ingen av dem som vil ta ansvar, legger han til.
Sykepleier skrev leserinnlegg
I oktober sendte den nyutdannede sykepleieren, Henriette Aulin, et leserinnlegg til Bergens Tidende. I innleg
