4. oktober 2021 var det endelig hennes tur. Etter seks år som Arbeiderpartiets fremste helsepolitiker, ble Kjerkol helse- og omsorgsminister. Jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg skriver at det antakelig har vært hennes våte drøm lenge.
Nå skulle hun gå fra å være leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og i opposisjon mot helsepolitikken til Erna Solberg (H) og Bent Høie (H), til selv å sitte ved maktens bord. Drømmejobben har så langt ikke helt vært som hun så for seg.
Det nytter ikke å si til pressen at du ikke vil være koronaminister, selv om det er lett å forstå. Ingen ønsker seg vel den jobben.
Kjerkols første 100 dager som minister ble et pandemimareritt. For pandemien er slett ikke over. Snarere tvert imot. Kjerkol hadde knapt fått satt seg i sjefsstolen før omikron kom farende fra Sør-Afrika. Viruset sprer seg i vill fart.
Nytt virus - nye utfordringer
Daglig settes nye smitterekorder både i Norge og internasjonalt. Allerede da omikron kom til Norge i november 2021, var det mye som tydet på at det ikke gir like alvorlig sykdom som tidligere koronavarianter. Men ingen kunne med sikkerhet si hvor mange alvorlig syke med behov for sykehusbehandling det kunne bli når viruset spredte seg som ild i tørt gress.
Da er det særdeles utfordrende å finne balansen mellom tiltak som forhindrer alvorlig sykdom og død og et betydelig press på våre intensivavdelinger og andre deler av helsetjenesten, og den belastningen og konsekvensene tiltakene representerer for hver og en av oss
