22. juli for ti år siden var det få norske journalister som fulgte med på disse miljøene, og Strømmen ble en av landet mest etterspurte journalister og en ekspertkommentatorer på høyreekstreme og kontrajihadistiske miljøer på internett.
I dag er situasjonen litt bedre, mener Strømmen.
Blindsoner
Han opplevde at media hadde «blindsoner» hva gjelder høyreekstreme før 22. juli, og at de ikke oppfattet anti-muslimgrupperinger som en trussel.
- Likevel er det ikke rart at angrepet kom som en overraskelse på norsk media, da det var et særs uvanlig terrorangrep i historisk sammenheng, sier han til Journalisten.
Han mener at media har lært av terrorangrepet.
- Jeg opplever at dekningen av høyreekstreme miljøer har blitt bedre etter 22. juli. Man har fått mer forskning i norsk sammenheng, og både norske journalister og politiets sikkerhetstjeneste har fått fokus på høyreekstremisme som en trussel. Vi har jo også hatt andre terrorangrep etter 22. juli som man har tatt lærdom av, blant andre Christchurch og Philip Manshaus-angrepet her hjemme.
Mitt ståsted
Hans opplevelse av mediadekningen er imidlertid farget av hans eget ståsted.
- Siden jeg har jobbet med ekstremisme i en årrekke, får jeg også med meg mye av det som skrives. I forbindelse med tiårsdagen har det kommet andre og nye stemmer til i diskusjonen, med viktige ståsteder og viktig mediakritikk. Jeg synes det er bra, og ønsker flere debatter om medias rolle velkommen.
Strømmen kommer i august med en ny bok om konspirasjonsteorier og deres ødeleggende kraft. Tidligere har han gitt ut flere bøker om høyreekstreme miljøer.
Øyvind Strømmen har det siste året vært fast bidragsyter til spalten «Derfor» i Journalisten.
Redningsmannskaper på plass i Regjerningskvartalet 22. juli 2011. Foto: Berit Roald / NTB
Image-text:
VG-bygget, Øyvind Strømmen
Foto: Berit Roald / NTB og Guri Barka Martins / MDG
