- NTNU kan bruke noe av pengene til å pusse opp bygningsmassen og vente noen år med å selge gården. Vi har penger på bok og må ikke selge. Den har også et fint uteområde, sa han den gang.
Men Tjora ønsker ikke å snakke om spesifikke eiendommer når Khrono tar kontakt for å høre hva tanken bak forslaget var. Han vil heller snakke om hvorfor et slikt alternativ er viktig å få til. Både for studentene, men også for NTNU som læringsarena.
- NTNU er ganske svake på å tilrettelegge for aktivitet på «tvers av to dimensjoner». Det ene er på tvers av det faglige og sosiale, og det andre er på tvers av studenter og ansatte. Som regel er det mye «enten eller», sier Tjora.
«Folk går og tråkker litt for seg selv»
For det Tjora ønsker å fokusere på, er behovet for faglig-sosiale tredjeplasser. Hvor disse plassene befinner seg, om det er i den 230 år gamle herregården eller på campus, er ikke så viktig. Det viktige?
- Vi må skape en hjemmebane for studenter og ansatte. En arena som gir nye spillerom mellom faglig, sosialt og student og ansatt.
NTNU har de siste årene pusset opp flere områder rundt om på campus, og laget flere «soner» hvor en kan slappe av eller samle kollokvien. Men fancy sofaer i lysende farger vekker ikke det engasjementet som mangler, mener Tjora.
- Det er viktig med et nivå av eierskap. Å kunne flytte på ting, henge opp plakater. Få det til å føles u