LO-Aktuelt
23.05.2020
Endringer i fagforeningsfradraget har hatt stor betydning for oppslutningen om fagforeningene. Det konkluderer en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning.
Helt siden skattefradraget ble innført på slutten av 1970-tallet har fagorganiserte kunnet trekke fra deler av fagforeningskontingenten på skatten. Skattefradraget har blitt ansett på som et viktig virkemiddel for å få folk til å organisere seg, men ingen har tidligere studert den faktiske effekten av fradraget. Det er dette forskere fra Institutt for samfunnsforskning nå har undersøkt.
Klar effekt
I perioden 2001 til 2012 ble fagforeningsfradraget økt fra 900 kroner til 3750 kroner. Uten denne økningen ville Norge hatt en mye større nedgang i andelen organiserte arbeidstakere enn det som faktisk var tilfellet. Det har forskerne fra Institutt for samfunnsforskning beregnet.
- Det er ikke bare endringen i fagforeningsfradraget som avgjør om folk organiserer seg eller ikke, men særlig i noen næringer - som i varehandelen, industrien og transportnæringen - finner vi en klar effekt på organisasjonsgraden, forteller forsker Harald Dale-Olsen til LO-Aktuelt.
Har studert hele arbeidslivet
I årene 1999 til 2012 ble fagforeningsfradraget justert en rekke
Les opprinnelig artikkelKlar effekt
I perioden 2001 til 2012 ble fagforeningsfradraget økt fra 900 kroner til 3750 kroner. Uten denne økningen ville Norge hatt en mye større nedgang i andelen organiserte arbeidstakere enn det som faktisk var tilfellet. Det har forskerne fra Institutt for samfunnsforskning beregnet.
- Det er ikke bare endringen i fagforeningsfradraget som avgjør om folk organiserer seg eller ikke, men særlig i noen næringer - som i varehandelen, industrien og transportnæringen - finner vi en klar effekt på organisasjonsgraden, forteller forsker Harald Dale-Olsen til LO-Aktuelt.
Har studert hele arbeidslivet
I årene 1999 til 2012 ble fagforeningsfradraget justert en rekke
