Magma
21.04.2020
PANDEMIEN COVID-19 er en global systemisk krise som både er en trussel for liv og helse, virksomheters overlevelse, og samfunnets motstandskraft.
Pandemien oppleves av mange som en «sort svane», selv om en slik type scenario lenge har vært kjent som en av de største samfunnsrisikoer i vår tid. Denne «flaggermuseffekten», som forskeren Majken Askeland kaller den, er ikke er menneskeskapt, men menneskespredt. Den er global, og ingen er uberørt av den - heller ikke norske ledere og organisasjoner.
Det er viktig at ledere oppfatter situasjonen og konsekvensene av den og de omfattende smitteverntiltakene ved å ta rollen som kriseledere. De som klarer det, kommer til å bety mye for de rundt seg - og kanskje utgjøre den avgjørende forskjellen for både medarbeidere og organisasjoner. De bygger dessuten respekt, tillit og erfaring de får nytte av i ettertiden. De som ikke tar kriselederrollen på en god måte, kan derimot trolig se langt etter den tilliten som kreves for å skape gode resultater etter krisen.
Innen krisefaget er det vanlig å tenke på en hendelses verstefalls- eller «worst case» potensiale, men vi mener også at det er tid for å se på «bestefallsmuligheter». De smittereduserende tiltakene som gjøres påvirker norske virksomheter. Mens de vanskelige utfordringene som følger med krisen må håndteres, følger det også noen muligheter. Å utnytte disse er ikke bare er mulig, men nødvendig. Virksomheter vil streve for å overleve, omstille og endre seg. Det er derfor nå tid for å:
Være kriseleder og jobbe proaktivt Gi slipp på ledelse, og ta den makt og la den vandre Romme flere perspektiver og lede ut fra verdier Bruke muligheten til å skape utvikling og innovasjon Løfte frem omstillings- og endringskapasitet Vi vet fra vår forskning at svært mange ledere er uforberedt på kriser og ikke har trent på kriseledelse. La oss se på noen ferske data om norske ledere. Det er både oppsiktsvekkende og oppløftende at blant de rundt 1000 norske lederne vi har spurt i disse dager, viser foreløpige resultater at det er hele 80 prosent som har mobilisert kriseledelsesteam. Det at så mange har mobilisert kriseledelsesteam er også et varsko om pandemiens alvorlighetsgrad. Hvis du ikke allerede har gjort det er rådet ganske rett fr
Gå til medietDet er viktig at ledere oppfatter situasjonen og konsekvensene av den og de omfattende smitteverntiltakene ved å ta rollen som kriseledere. De som klarer det, kommer til å bety mye for de rundt seg - og kanskje utgjøre den avgjørende forskjellen for både medarbeidere og organisasjoner. De bygger dessuten respekt, tillit og erfaring de får nytte av i ettertiden. De som ikke tar kriselederrollen på en god måte, kan derimot trolig se langt etter den tilliten som kreves for å skape gode resultater etter krisen.
Innen krisefaget er det vanlig å tenke på en hendelses verstefalls- eller «worst case» potensiale, men vi mener også at det er tid for å se på «bestefallsmuligheter». De smittereduserende tiltakene som gjøres påvirker norske virksomheter. Mens de vanskelige utfordringene som følger med krisen må håndteres, følger det også noen muligheter. Å utnytte disse er ikke bare er mulig, men nødvendig. Virksomheter vil streve for å overleve, omstille og endre seg. Det er derfor nå tid for å:
Være kriseleder og jobbe proaktivt Gi slipp på ledelse, og ta den makt og la den vandre Romme flere perspektiver og lede ut fra verdier Bruke muligheten til å skape utvikling og innovasjon Løfte frem omstillings- og endringskapasitet Vi vet fra vår forskning at svært mange ledere er uforberedt på kriser og ikke har trent på kriseledelse. La oss se på noen ferske data om norske ledere. Det er både oppsiktsvekkende og oppløftende at blant de rundt 1000 norske lederne vi har spurt i disse dager, viser foreløpige resultater at det er hele 80 prosent som har mobilisert kriseledelsesteam. Det at så mange har mobilisert kriseledelsesteam er også et varsko om pandemiens alvorlighetsgrad. Hvis du ikke allerede har gjort det er rådet ganske rett fr
