AddToAny

«Vokser det nå frem en taus majoritet innen akademia som kjenner seg best tjent med å holde kjeft?»

En bok om ytringsfrihet som er optimistisk på vegne av folk flest, men også forstemmende om forskere som tier.
Som et betimelig tilskudd til diskusjonen om ytringsfriheten - også i akademia - gjør boken et dypdykk i befolkningens og forskernes egne opplevelser: «En sentral målsetting med boken er å ta bekymringene for ytringsfrihetens vilkår på alvor, via grundige empiriske undersøkelser», skriver redaktørene innledningsvis. Bidragsytere, samfunnsvitere og sosiologer med tyngdepunkt i Oslo baserer sine utlegninger på tre datakilder. En representativ (og gjentagende) befolkningsundersøkelse fra årene 2013/15 og 2020; en spørreundersøkelse fra mer enn 1500 forskere; og til sist dybdeintervjuer med utvalgte forskere i de spesielt betente fagområdene klima-, innvandrings- og kjønnsforskning.

Som rammefortelling - eller konfliktlinje om man vil - stilles to ytterpunkter opp mot hverandre: «den ene handler om at rommet til å ytre seg er for trangt, den andre at en grenseløs debatt gir skadelige ytringer fritt spillerom.» For å nyansere denne litt begrensede modellen tilbyr boken allerede i starten en to-akset modell med fire posisjoner: en restriktiv, en klassisk liberalistisk, en motkulturell liberalistisk og en resignert posisjon.

Det mangler ikke på gode, oppsummerende konklusjoner underveis i boken - og langs aksene til den første konfliktlinjen tegner det seg noen tydelige mønstre. Ytterst på aksene finnes på den ene siden venstreorienterte kvinner som vektlegger ytringers skadepotensial og på den andre høyreorienterte menn som mener ytringsrommet er for trangt. Det er også på de politiske ytterfløyene vi finner de mest aktive nettdebattantene, også her med en overrepresentasjon fra den ytterste høyresiden. Det er også interessant å lese om hvordan nettdebattene også har et disproporsjonalt innslag av ytterliggående ytringer sammenlignet med andre fora for samfunnsdebatt: Avbalanserte mellomposisjoner er mangelvare. Førstepersonsperspektivene som vi får et innblikk i hos de mest aggressive nett-trollene, fyller ut bildet og forteller historien om frustrerte personer, igjen med overvekt mot høyre, som både har mindre tiltro til nyhetsredaksjonene og som er frustrerte over følelsen av å bli sensurert, og som rettferdiggjør sine anskrik ved å hevde at de bare senker seg ned til motstanderens nivå. Gjennomgående i boken er den gode bruken av dybdeintervjuer med aktørene selv, der det likevel trekkes allmenne konklusjoner av typen: «Skillet mellom debattantene som fronter et ideologisk prosjekt, og dem som er opptatt av kunnskap og opplysning, handler først og fremst om hvordan de selv framstiller og forstår hva de gjør, og i hvilken grad de posisjonerer seg opp mot definerte meningsmotstandere.»

Oppløftende er det likevel å lese at hos befolkningen for øvrig har holdningene til ytringsfrihet endret seg lite de siste ti årene, at frykten for falske nyheter ikke synes særlig utbredt, og kanskje aller mest overraskende: at befolkningens tillit til mediene faktisk har økt! Som et spesifikt unntak finner vi Frp-velgere - som har tydelig mindre tillit til nyhetsbildet enn andre.

De delene av boken som spesifikt handler om forskernes ytringsrom, er på mange måter et negativt speilbilde av befolkningen. Mens det i deler av befolkningen generelt er en økt bevissthet om krenkelse av for eksempel minoriteter, er det urovekkende mange av forskerne i de betente feltene kjønn, klima og innvandring som velger å begrense sin formidling. Dette har noen strukturelle årsaker: «Selv om mange av forskerne vi har intervjuet, har mye erfaring med formidling, og selv om forskningsformidling er en viktig del av forskergjerningen, er det slående at de fleste peker på hvor lite formidling verdsettes i det akademiske kretsløpet.» Men frykt for troll og kollegaer er også en faktor, og verst av alt: faglige stammekriger og manglende støtte fra institusjonene: Der «kampene mellom ulike faglige grupperinger noen ganger [kan] bli så harde at enkelte forskere trekker seg ut fra feltet, eller at nye forskere på vei inn i feltet velger å holde seg innenfor de dominerende perspektivene, ikke fordi de anser dem som de beste, men for å unngå bråk eller øke mulighetene for en vellykket karriere. Dette handler ikke bare om feider mellom enkeltforskere, men også om institusjonelle strukturer som bygger opp under spesifikke fagstrukturer».

Selv om boken i hovedsak er oppløftende lesing på vegne av befolkningen generelt, er disse delene av boken tidvis ganske nedslående på forskningens vegne: Vokser det nå frem en taus majoritet innen akademia som kjenner seg best tjent med å holde kjeft? Enten av frykt for kollegiale, offentlige eller institusjonelle represalier og fordi systemet etter hvert er innrettet slik at det ikke er karrieremessig opportunt å heve stemmen?

Image-text:

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Extra-info:

Fakta Marte Mangset, Arnfinn H. Midtbøen og Kjersti Thorbjørnsrud (red.) Ytringsfrihet i en ny offentlighet. Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget, 2022 238 sider Åpen tilgang

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt