I fjor hadde bioingeniørstudent «Alan» sommerjobb på gastrokirurgisk avdeling ved et stort norsk sykehus. Inn til prøvetaking kom en dame i 60-årene. Hun målte «Alan» opp og ned. Til slutt sa hun: «Jeg ønsker ikke at en som deg skal ta blodprøve av meg.»
- «En som meg». Jeg er ung, jeg er mann, jeg er ikke etnisk norsk og jeg har synlige tatoveringer. Hun kan ha reagert på alt mulig. Jeg spurte ikke nærmere, forteller han.
«Alan» deler sine erfaringer med Bioingeniøren med forbehold om å få være anonym.
«En som deg». Alder, kjønn, etnisitet og vesentlige kjennetegn ved en person - alt kan være årsak til diskriminering, som er forbudt ved lov i Norge. Men kvinnen var pasient, «Alan» er helsepersonell. Lov om helsepersonell regulerer hvordan «Alan» skal oppføre seg. Ifølge et rundskriv fra Helsedirektoratet har helsepersonell lovfestet plikt til å vise pasienten omtanke og respekt og ikke krenke pasientens personlige integritet. Men hva når det er pasienten som krenker?
- Hvis noen hadde sagt noe slikt til meg på bussen eller i butikken, ville jeg ha svart på en helt annen måte. Som helsepersonell tåler jeg ting jeg ikke ville ha akseptert som privatperson, påpeker «Alan».
«Alan» er langt fra den eneste som har opplevd diskriminerende og nedsettende atferd fra pasienter. Den nasjonale medarbeiderundersøkelsen ForBedring 2019 viste at 12 prosent av alle ansatte i helseforeta
