AddToAny

«Ikke for liten. Ikke for stor» - Unge postgravide kvinners erfaringer gjennom kroppslige endringer

«Ikke for liten. Ikke for stor» - Unge postgravide kvinners erfaringer gjennom kroppslige endringer
Vitenskapelig artikkel Ingrid Loftås, fysioterapeut, spesialfysioterapeut, Alverklinikken (tidligere Knarvik Fysioterapi). [email protected] Målfrid Råheim, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen.
Denne vitenskapelige originalartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 14. april 2020. Studien er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ingen interessekonflikter oppgitt.

Sammendrag

Bakgrunn: Fokuset på den gravide og postgravide kvinnekroppen hva gjelder helse, fysisk funksjon og utseende er økende. Hensikten med denne studien er å utforske hvilke(n) betydning(er) graviditet og spedbarnsfase har for kvinners erfaringer og syn på egen kropp i en tid preget av bestemte typer kroppsfiksering og sosiale mediers økende rolle.

Metode: Studien er forankret i den hermeneutiske tradisjon. Semi-strukturerte, individuelle intervjuer med 6 kvinner i alderen 20-30 år, som nylig hadde født sitt første barn, ble gjennomført og analysert ved hjelp av tematisk innholdsanalyse. Fenomenologisk kroppsforståelse og kulturteori står sentralt i tolkning av studiens empiri.

Funn: Kvinnene fortalte om et ambivalent forhold til egen kropp, knyttet til målet om å oppfylle og mestre morsrollens krav, forholde seg til egne og omgivelsenes kropps- idealer og samtidig ivareta seg selv. En sterk objektivering av egen kropp i denne fasen, samt følelsen av å miste kontroll over egen kropp var sentrale funn. Kvinnene trakk frem en kultur som fremmer og dyrker det perfekte, og hvordan eksponering for andres lykkelige «perfekthet» kan påvirke hvordan en selv har det. Samtidig ble kroppens egen iboende kraft utover egen kontroll beskrevet som en god og til dels overraskende erfaring, og morsrollen beskrevet som en ny og trygg identitetsmarkør.

Konklusjon: Kvinnenes fortellinger styrker kunnskapen om svangerskap og barseltid som utfordrende, også på nye måter. Sosiale medier bidrar til at bestemte former for kroppspress for de gravide og postgravide kvinnene får større spillerom. Behovet for å skape motstemmer er tydelig. Studien gir innsikt i en til dels ny problematikk som er relevant for fysioterapeuters praksis.

Nøkkelord: Kvinnekroppen, svangerskap og barseltid, kroppsideal, kroppspress, sosiale medier.

Abstract

The experience of a changing body through pregnancy: Young womens' stories

Object: The focus on the pregnant and postpartum female body in terms of health, physical function and appearance is greatly increasing. The aim of this article is to explore the meaning of the pregnancy and postpartum period for women's experiences with and consciousness of their body, in a time characterized by certain types of body fixation as well as the increasing role of social media.

Methods: Methodologically, the study is rooted in the hermeneutic tradition. Semi-structured individual interviews of 6 women, aged 20-30 years, who gave birth to their first child 3-9 months ago. Audiofile, transcribed and analyzed using thematic analysis. A phenomenological understanding of body and health as well as cultural theory is central to the interpretation of womens' experiences and thoughts.

Results: The study brings knowledge about the womens' ambivalent relationship with their bodies, where the goal is to fulfill the claims of motherhood, take care of themselves and look good. A strongly objectification of their own body during this phase, and an experience of losing control of their body, is central findings. They also give insight in a society that promotes and cultivates perfection, and the exposure of others happiness affect them in many ways. At the same time, they experience motherhood as a new identity, that releases them from some aspects of the social pressure.

Conclusion: The womens' stories strengthen the knowledge of how going through pregnancy and maternity can be challenging, also in new ways. Social media contributes to a certain type of body image, also for the pregnant and postpartum female body subject. The study brings insight to some partly new issues that are relevant to physiotherapists' practice.

Keywords: Female body, pregnancy and maternity, body image, social media.

Innledning

Denne studien handler om kvinnekroppen gjennom graviditet og tiden etter fødsel, og idealer og forventninger knyttet til den. Under og etter graviditet gjennomgår kvinnekroppen store endringer som er naturlige og selvfølgelige, men som også kan være utfordrende. For fysioterapeuter er denne tematikken aktuell fordi vi møter disse kvinnene på sykehus, helsestasjon, i klinikken og/eller på treningssentre. Vi jobber med levde kropper og bevegelse; kropper som er i stadig endring og som må ses i sammenheng med konteksten de er i.

Kvinner er tradisjonelt mer forbundet med kropp enn menn, og har levd med ulike typer kroppspress gjennom tidene (1). Et uttalt kroppsfokus er ikke noe nytt fenomen, for til enhver tid har ulike kroppsidealer rådet og kroppen har blitt vurdert på bakgrunn av mer enn bare funksjon. Tidstypisk kroppspress er blitt et anliggende av økende betydning i dag, forsterket ved sosiale mediers rolle, spesielt for de unge. Vi eksponerer oss selv og blir eksponert daglig gjennom Facebook, Instagram, Snapchat og lignende, noe som betyr at vi også står overfor nye og ukjente problemstillinger. Den gravide- og postgravide kvinnekroppen er intet unntak, og utsettes for nye typer kroppspress i vår tid. At den gravide kvinnekroppen ses på med et skjønnhetsdefinerende blikk kan være positivt, fordi det understreker at graviditet er naturlig, og at den gravide kroppen ikke er obskøn og må gjemmes bort. Det har bidratt til at den gravide kroppen aksepteres på nye måter. Også mammakroppen: som mødre som ammer sine barn på offentlige steder. Samtidig mister den med dette noe av sin magiske og private karakter.

Hashtaggen #fitmom har over 23,5 millioner innlegg på den sosiale mediekanalen Instagram, og viser kvinner som ikke lar graviditeten påvirke hvordan de spiser eller trener, og raskt er tilbake i «sitt gamle skinn». Nettartikler som «Gravidtrening: Så hardt kan du presse kroppen» (2) og «Fjerne magefett etter fødsel er mulig. Alt du trenger å vite.» (3) florerer, og får mange klikk. En av Norges største «influencere» la ut bilder fire dager etter både første og andre fødsel, og ved begge tilfeller poserte hun foran speilet i fint undertøy og vel utvalgt positur (4, 5). Bilder som dette høster like mye kritikk som ros; ros for å se fantastisk ut og tørre å vise det, kritikk for å seksualisere kvinnekroppen i en fase av livet som handler om noe helt annet.

Tidligere forskning har problematisert objektiverin

Les mer

Flere saker fra Fysioterapeuten

Fysioterapeuten 24.01.2024
Kontaktpersoner er bindeleddet mellom avtalefysioterapeuter og kommunen. I Indre Østfold bidrar Terese Brustad og Hege Fundingsrud Novak til å synliggjøre fysioterapeuters rolle.
Fysioterapeuten 24.01.2024
Kjersti Karoline Danielsen, PhD., førsteamanuensis ved Institutt for ernæring og folkehelse, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder.
Fysioterapeuten 24.01.2024
Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 15. september 2023. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Fysioterapeuten 15.11.2023
Gro Askland Øyehaug, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut. Avtalefysioterapeut i Nordre Follo kommune, Follo Fysioterapi. groaoy@gmail.com. Hilde Stendal Robinson, fysioterapeut. Professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Lena Leren, førsteamanuensis, Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.
Fysioterapeuten 15.11.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt