Hensikten: Å studere metaforer brukt av norske kvinner som har utført medikamentell abort i eget hjem.
Metode: Denne studien er en sekundær analyse av et materiale hvor det ble gjennomført 24 intervjuer i 2019-2020. Kvinnene ble spurt om sine opplevelser med å gjennomføre abort, om opplevelser underveis i prosessen og om hvilken oppfølging de fikk av helsevesenet.
Resultat: Metaforanalysen viste at kvinnene brukte mange ulike metaforer for å beskrive sine opplevelser. De brukte også mange dempere for å moderere sine utsagn og signalisere at de lette etter ord. Metaforanalysen viste også at kvinnene ofte følte seg ensomme, skamfulle og følgelig ikke verdige til å få helsehjelp - følelser de også kunne streve med etter svangerskapsavbruddet. Disse følelsene ble trolig forsterket av at kvinnene i liten grad ble fulgt opp av helsetjenesten.
Konklusjon: Studien demonstrerte hvordan metaforer er veier til budskap om eksistensielle opplevelser, spesielt om følelser og temaer som kan være vanskelige å formidle på grunn av skam og stigma, og som skaper en følelse av ensomhet. Disse følelsene vedvarte også etter svangerskapsbruddet. For å kunne skreddersy tilstrekkelig støtte bør helsepersonell være oppmerksom på metaforiske budskap og ta hensyn til kvinners ulike livserfaringer med å gjennomføre en abort i eget hjem.
Referer til artikkelen
Askeland N, Johannessen A, Sommerseth E. «Ikke bare rent blod.» Kvinners bruk av metaforer om medikamentell abort. Sykepleien Forskning. 2023; 18(91724):e-91724. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2023.91724
Introduksjon
Selvbestemt abort er sett på som en vanlig rettighet i mange land, også i Norge. Men det å bestemme seg for å ta abort er en kompleks og sammensatt avgjørelse. Abort er politisert, og abortdebatten dreier seg ofte om moralske og etiske spørsmål.
Språkbruken kan være støtende overfor kvinner, særlig når det er harde fronter i abortdebatten, som i en nylig publisert artikkel om språket i debatten mellom for- og motgrupper i Irland (1) og i en tilsvarende debatt i Storbritannia (2). Diskusjonene dreier seg ofte om følelser og om noe som ikke umiddelbart er synlig.
Studier har vist at metaforer egner seg til å uttrykke det som ikke er umiddelbart synlig, men som likevel kan være en konkret følelse eller kroppserfaring (3, 4). I abortdebattene kan det være debattantenes moralske vurderinger som kommer til syne i metaforbruken.
I norsk sammenheng har Merete Flatseth gjort en analyse av abortdebattens førende forestillinger om kvinner. Hun fant at politikerne brukte metaforer som kvinners helseknekk, og at de beskrev kvinnenes psyke som porøse objekter. Etter hennes vurdering var disse metaforene med på å gi kvinnene en etisk god nok begrunnelse for abort (5).
Det er imidlertid gjort få studier av kvinnenes egne metaforer om abort. I særlig grad mangler det studier av kvinners metaforer om medikamentell abort.
Metaforer blir i økende grad brukt som «verktøy» i helsetjenesteintervensjoner. Denne studien gir en mulighet for å utforske hvilke metaforer kvinnene selv bruker om sine erfaringer med medikamentell abort (3). En vanlig definisjon på metaforen innen den kognitive tradisjonen er at den «beskriver noe ved hjelp av noe annet» (6).
Metaforer kan bidra til å forstå pasienters symptomer og reaksjoner og motivere dem til å søke omsorg (4, 7). Metaforer egner seg til å uttrykke det som ikke umiddelbart er synlig, men som likevel kan oppfattes som en konkret opplevelse eller kroppserfaring. Dermed kan metaforene gi innsikt og informasjon om viktige erfaringer og pasienters behov for støtte og hjelp (4, 7-9).
På bakgrunn av andre studier (4, 10, 11) om erfaringer til pasienter og pårørende ønsker vi å belyse kvinners erfaringer med å gjennomføre en abort i eget hjem.
Denne studien er en sekundæranalyse av et datamateriale til en (12). Vår studie er tredelt og bygger på disse forskningsspørsmålene:
Hvilke metaforer bruker kvinnene om møtet med helsevesenet før og etter en abort?
Hvilke metaforer brukes om selve prosessen?
Hvilke metaforer brukes for å beskrive fosteret?
Metode
Studien er som nevnt en sekundæranalyse (13, 14) av data fra en kvalitativ studie med individuelle intervjuer, gjennomført i perioden 2019 til 2020 (15). Informantene ble rekruttert gjennom ulike relevante kanaler. Kriteriene for inklusjon var at kvinnene måtte ha erfaring med å ha gjennomgått en medikamentell abort i hjemmet, og aborten måtte ha blitt gjennomført før uke 12.
Totalt besto utvalget av 24 informanter i alderen 24 til 45 år. Informantene hadde ulik sivilstatus, uten at dette var tema i intervjuene. De representerte store deler av landet. I denne artikkelen gjøres det en sekundæranalyse av dataene for å studere metaforene kvinnene bruker for å snakke om sine opplevelser med abort. Ytterligere metodebeskrivelser er gjort rede for i artikkelen til Sommerseth og medarbeidere (12).
Intervjuene
I studien til Sommerseth og medarbeidere (12) ble det brukt en intervjuguide med tre åpne spørsmål:
Kan du fortelle om dine opplevelser med å ha gjennomført en medisinsk abort?
Kan du fortelle om dine opplevelser underveis i prosessen?
Hvilken oppfølging fikk du etter svangerskapsavbruddet?
Hva er en metafor?
Når vi bruker en metafor, snakker vi om noe ved hjelp av noe annet (6). En metafor har to domener eller områder: målområdet og kildeområdet. Målområdet er det vi snakker om, for eksempel en følelse av å bli nedvurdert. Kildeområdet er det vi sammenlikner med, for eksempel søppel.
I setningen «Jeg følte meg som søppel» er det følelsen som er målområdet, og søppel som er kildeområdet, altså det man bruker til å beskrive følelsen. Disse to begrepene er nyttige i arbeidet med å identifisere metaforer. Vi kan si at metaforen flytter mening fra et betydning
