Internt blir vår erfaring forstått som en meningsytring, på lik linje med «Det er fint vær i dag» eller «Belgia vinner fotball-EM». Akademisk frihet på NLA omtales som en subjektiv opplevelse, ikke som et grunnleggende forskningsetisk prinsipp som er absolutt og skal gjelde for alle. Den sistnevnte forståelsen bygger derimot NESH og LER på i sine uttalelser om NLA Høgskolens praksis. Det er antakelig derfor de konkluderer med at den akademiske friheten på NLA er truet. Saken er fra begge råd sendt videre til Kunnskapsdepartementet, også med støtte fra Forskerforbundet sentralt.
NLAs offisielle svar er foreløpig at de er uenige, og at forskningsetikken og profesjonsetikken vil imøtegås ved hjelp av juss. Ellers overskygger forventningene om lojalitet internt prinsippet om akademisk frihet. Selv har vi problematisert NLAs behandling av skeive, og vært med på å starte et lokallag til Skeivt kristent nettverk ved NLA. Når vi slik tar konsekvensen av innholdet i fagene våre og vårt sosialpedagogiske ansvar for skeive studenter, blir det omtalt som at vi aktivt forsøker å endre NLAs grunnlag og formål, noe som kvalifiserer som illojalitet.
I en intern redegjørelse om forventninger til ansattes lojalitet datert 18. mai, presenterer vår rektor følgende modell for lojalitet til verdidokumentet, eller det som også kalles «Grunnlag og formål» (se figuren øverst i artikkelen).
Her skrives det blant annet at: «En nedre grense for lojalitet går der en ikke arbeider for, men mot institusjonen, det vil si til venstre for den vertikale aksen. Konflikter om illojalitet oppstår typisk når uenighet kombineres med aktiv motstand (nede til venstre).»
Man er med andre ord lojal om man ikke stiller spørsmål ved grunnlag og formål eller bidrar til å problematisere det.
I den interne diskusjonen har en av oss problematisert modellen på følgende måte: «Mitt anliggende er akademisk frihet for vitenskapelig ansatte på NLA. Det er derfor jeg finner denne modellen, og måten å tenke på, problematisk. Den forutsetter at ingen ved NLA driver med forskning som kan sette spørsmålstegn ved NLAs grunnlag og formål eller ved styringen av NLA. Dersom noen gjør det, og uttaler seg på faglig grunnlag om dette, kommer vi i den røde boksen nederst til venstre for destruktiv kritikk og illojalitet, eller den like røde boksen oppe til venstre, fordi vi har misforstått. Er vår egen institusjon unntatt fra enhver form for faglig og saklig kritikk og analyse, som kan yte motstand til tenkningen rundt grunnlag og formål og styringen av NLA?
Eksempelvis er spørsmål om homofili innenfor den vitenskapelige tradisjonen jeg jobber, knyttet til rettigheter, likeverd og inkludering. Jeg anerkjenner fullt ut at andre kan arbeide ut ifra andre vitenskapelige ståsteder. Praktiseringen av NLAs verdidokument internt behandler homofili som et etisk og moralsk spørsmål, noe som er en uaktuell problemstilling på mitt fagområde. Jeg kommer hele tiden i en skvis mellom faget mitt og verdidokumentet når forventningen om lojalitet er så eksplisitt uttrykt som nå. Jeg vet at dette også gjelder andre av mine kolleger som forsker på og underviser om mangfold og inkludering.
Pedagogikkavdelingen i Sandviken er bygget opp om arbeid med grunnlagsspørsmål og grunnlagstenkning. I NLAs formålsparagraf i vedtektene (§6), finnes et eget punkt om å vie grunnlagsspørsmål stor oppmerksomhet. Konsekvensen av å etterleve rektors modell vil være at å drive med grunnlagsspørsmål blir vanskelig, da det å stille grunnlagsspørsmål alltid vil innebære muligheten for en form for systemkritikk. Det kan ikke være slik at vår forskning ikke kan tilbakeføres til egen virksomhet eller egne verdier.»
Ingen i NLAs ledelse har svart eller vist vilje til å gå inn i de substansielle sidene av problemstillingene som reises, og fem kolleger bidrar nå med å tåkelegge saken i Forskerforum. Kunnskapsdepartementet har hittil hverken svart NESH, LER eller Forskerforbundet etter deres henvendelser. Det skal bli interessant å høre hvilken forståelse av akademisk frihet som der blir lagt til grunn.
Image-text:
Denne figuren brukte rektor Sigbjørn Sødal i en intern redegjørelse til NLA-ansatte om lojalitet. Her står det blant annet: «En nedre grense for lojalitet går der en ikke arbeider for, men mot institusjonen, det vil si til venstre for den vertikale aksen. Konflikter om illojalitet oppstår typisk når uenighet kombineres med aktiv motstand (nede til venstre).»
