Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bioingeniøren
Bioingeniøren er det viktigste fagtidsskriftet for bioingeniører i Norge. Det leses også av andre yrkesgrupper som arbeider ved medisinske laboratorier. Bioingeniøren utgis av NITO Bioingeniørfaglig institutt og sendes til alle medlemmer. 90 prosent av alle yrkesaktive bioingeniører er medlemmer av BFI. Tidsskriftet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter redaktørplakaten. Bioingeniøren innholder vitenskapelige artikler, andre fagartikler, debatt, organisasjonsstoff og reportasjer som berører bioingeniørenes daglige arbeid og overordnede rammer.
Benedikte Hansen jobber på laben tre dager i uka. Hun er lettere psykisk utviklingshemmet, og hun elsker jobben sin. - Jeg skulle gjerne jobbet mer, sier hun.
Når antall blodprøver stiger med 18 prosent på tre år uten noen påviselig grunn, er det på tide å reagere. Ved Sykehuset i Vestfold (SiV) har Mari Tjernsmo Melby fått jobben med å snu utviklingen.
- Skal ordningen med DSP lykkes, må den systematiseres, mener Bettina Friis Olsen. - Men vi må begynne i det små - og hvis vi tenker slik er det mange DSP-er også i Norge, mener Heidi Andersen.
Av HENRIETTE SOLBERG JÆGER, bioingeniør med mastergrad i bioteknologi. Stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. E-post: henriette.solberg@norskluftambulanse.no
De fleste forbinder virus med sykdom, men mange virus lever evig i menneskelige verter uten å forårsake sykdom. Det personlige viromet etableres allerede ved fødselen og øker i mangfold utover i barneårene.
TIDLIGERE I ÅR gjennomførte Bioingeniøren en leserundersøkelse. Jeg vil takke alle som svarte på den, dere har gitt oss tips og tilbakemeldinger som vil hjelpe oss å lage et enda bedre blad.
? Arbeidet med å revidere den internasjonale standarden for medisinske laboratorier ble fullført i fjor. Nå foreligger også den nye ISO-standarden 15189:2022 på norsk.
De fleste forbinder virus med sykdom, men mange virus lever evig i menneskelige verter uten å forårsake sykdom. Det personlige viromet etableres allerede ved fødselen og øker i mangfold utover i barneårene. Endringer i sammensetningen er assosiert med ulike sykdommer, som blant annet inflammatoriske tarmsykdommer.