Frykter at teknologien ødelegger talespråket
Sylfest Lomheim er kjent som en iherdig forsvarer av godt, norsk språk. I boken «Tale er gull» gir han uttrykk for sterke meninger og frykt for de negative virkningene det kan få for mennesket at digital, teknologibasert kommunikasjon i økende grad marginaliserer tale og samtale.
Boken var utgangspunkt for lunsjmøtet i Fagpressen tirsdag 24. januar. Salen var fylt av deltakere med høye forventninger til en inspirert og inspirerende foredragsholder som også ved flere anledninger før har gledet et fagpressepublikum.
Med solid rotfeste i kunnskap om språk og bruken av språk både skriftlig og muntlig, vekket Lomheim de fremmøtte med sitt bekymrede budskap om hvilke tap vi står overfor, hvis vi ukritisk fortsetter å la den teknologibaserte kommunikasjonen overta for direkte samtale.
Talen gir mennesket makt
– Talen står over skrift. Det er årsaken til at alle viktige forhandlinger om nedrustning, handelsavtaler og annet livsviktig foregår ansikt til ansikt. At tale er et kraftigere redskap enn skrift, blir tydelig når et alvorlig og vanskelig budskap skal overbringes. Å si det, ansikt til ansikt, virker mye tyngre enn å skrive det.
– Mennesket er den ledende arten på jorda på grunn av kjeften, ikke fordi vi er fysisk sterke eller fordi vi er mer intelligente. Med talens og samtalens, språkets, hjelp bygger vi allianser og samhandler. Det er dette som har gitt oss lederposisjonen. Visst er den skrevne teksten viktig, det er vanskelig å forestille seg sivilisasjon i vår forstand uten tekst. Men vi mennesker er ikke laget for å skrive og lese, det å snakke og lytte er vår arts kjennetegn, fastslo Lomheim.
Lat og lekende
At skreven tekst, formidlet teknologisk, har fått en sterk posisjon bare i løpet av et par tiår, mener Lomheim kan tilskrives mennesket iboende latskap og lekelyst. Og at vi omfavner teknologien nokså ukritisk, har sin årsak i at vi er en ganske nærsynt art med dårlig evne til å se langsiktige virkninger av det som skjer.
– I vårt overmot, som blant annet skyldes at vi gjennom teknologien står over natur og biologiske lover, står vi i fare for å ødelegge oss selv. For det er selvsagt ikke sant at vi er overlegne og grenseløst tilpasningsdyktige – akkurat som teknologien ikke er det. Vi gjør oss tvert i mot sårbare ved å la teknologien styre det meste, bare husk hvordan en liten askefis på Island nærmest stoppet hele Europa! Mennesket må ikke glemme at vi er underordnet "Kong Natur"! sa Lomheim.
Teknologien skjønner ikke språk
– Den sterkeste kraften i verden i dag er teknologikapitalismen. Den har en enkel oppgave, for vi er allerede overbevist om det som leveres av ny teknologi, oppdateringer, og så videre, er det rette for oss. Men at teknologien ødelegger språkkulturen vår, er sikkert. Teknologien kan ikke tolke eller forholde seg til menneskespråk. En maskin klarer ikke å beskrive at "det ligger ved ved peisen", først og fremst fordi det står to «ved» etter hverandre. For teknologien er det enkelt å lage en bruksanvisning for en atomreaktor, med korrekte, presise, teknologiske begreper. Men hverdagslig menneskespråk mellom ektefeller som krangler, eller dialoger som inneholder ironi, er teknologien fullstendig ubrukbar til, påpekte Sylfest Lomheim.
Mennesket tar likevel imot teknologien helt kritikkløst, selv om vi naturligvis heller ikke vet hva det på lengre sikt vil ha av konsekvenser at vi de siste 20–30 årene har utsatt oss for stråling i et tidligere ukjent omfang. Naturen er slik at det tar tid før endringene skjer.
– Men jeg ser med bekymring på at for eksempel en del kreftformer i hodet øker, særlig hos unge mennesker, sa Lomheim.
Sosiale medier.....?
– Den internasjonale teknologikapitalismen, de som sprer teknologien og tjener store penger på det, har kalt visse deler av den teknologiske kommunikasjonen «sosiale medier». Det har publikum – markedet – slukt rått, til tross for at disse mediene per definisjon er usosiale. For sosial betyr å være sammen fysisk, og det er man slett ikke.
– Det betyr ikke at de såkalte sosiale mediene ikke har gode sider, teknologien har et Janus-ansikt, og disse mediene har vært viktige virkemidler for eksempel i kampen mot onde regimer. På den annen side kunne ikke Utøya skjedd uten internett, sa Lomheim, som konkluderte sitt foredrag ganske enkelt: Vi må ta vare på samtalen, ved å holde kontakt med mennesker, uten å bruke teknologi, i løpet av dagen!
Tips en venn