Bildebruk og rettigheter – populært og komplisert

Advokat Camilla S. Vislie er spesialist på medie- og opphavsrett. (Foto: Svein-Erik Tosterud).

Advokat Camilla S. Vislie fra advokatfirmaet Thommessen AS har nettopp medie- og opphavsrett som sitt spesialområde. I løpet av en knapp time ga hun et godt overblikk over et ganske komplisert og uoversiktlig område, og utstyrte de fremmøtte med noen tommelfingerregler. Som for eksempel, at den generelle regelen er at opphavsretten tilhører den som har tatt bildet.

Slik denne retten er definert i åndsverkloven, er den både en rett til økonomisk kompensasjon ved bruk av bildet, og en rett til å bestemme om og i hvilken sammenheng bildet kan brukes. En slik rett kan overdras til en oppdragsgiver, og havner vanligvis hos arbeidsgiveren når bildet er tatt i et arbeidsforhold. Dette endres ikke når arbeidsforholdet opphører, noe flere av de fremmøtte tydeligvis ikke var klar over.

Hva kjøper du?

Bildebyråene selger ikke alltid alle rettigheter når de leier ut et bilde. I mange tilfeller må man i tillegg innhente fotografens tillatelse, eventuelt tillatelse fra avbildede personer, og kanskje også fra opphavsmannen til et avbildet kunstverk, for bruk i den aktuelle sammenheng. En viktig rettighet er at opphavsmannen, altså fotografen, skal krediteres når bildet offentliggjøres. Mange er ikke klar over at når man kjøper rettigheter til å offentliggjøre et bilde, gjelder retten vanligvis for kun én gjengivelse. Bruker man bildet på forsiden og inne i bladet, eventuelt imarkedsføring av bladet, må man betale for to gangers bruk dersom det ikke er gjort avtale om noe annet.

Unntak for medier

Offentliggjøring av bilder, egne eller andres, omfattes også av regler som beskytter den eller det som er avbildet. Mens det i prinsippet er fritt fram å gjengi bilder av byggverk, er det motsatte tilfellet med personbilder. Hovedregelen er at den som er avbildet må gi tillatelse til offentliggjøring.

På visse områder har mediene, inkludert fagpressebladene, fordel av unntaksregler for bruk av bilder som har direkte tilknytning til aktuelle saker. Utvidet rett til bildemessig gjengivelse av kunstverk, andres fotografier, osv. i tilknyting til nyhetsmessig omtale, gis gjennom det som kalles «reportasjeregelen». Men husk: Fotografens rett til økonomisk kompensasjon bortfaller ikke!

Bilder av personer som er tatt på offentlige møter, kurs, seminarer og i andre sammenhenger utenfor den private sfære, kan også benyttes til å illustrere relevante nyhetssaker. Det er alltid viktig at det er en saklig og relevant sammenheng mellom bilde og sak. Offentlige personer må også i større grad enn andre tåle at bilder av dem i forskjellige sammenhenger blir brukt i mediene.

 – Men her må man trå varsomt. Et bilde tatt av den ellers offentlige personen mens vedkommende opptrer i en privat sammenheng, kan medføre sanksjoner hvis det offentliggjøres, advarte Vislie.

Hun understreket at også bilder av privatpersoner som del av reportasjebilder må vurderes nøye. Hvis enkeltpersoner står veldig sentralt i motivet, må man sørge for vedkommendes tillatelse til å gjengi bildet.

Internett problematisk

– Åndsverkslovens tekst er veldig klar, man kan si at den omfatter all bildebruk bortsett fra til helt private formål. Men dessverre er det blitt avstand mellom liv og lære, særlig på grunn av internett og sosiale medier, fastslo advokat Vislie. Når et bilde først er lagt ut på nettet, blir det veldig ofte kopiert og lagt ut mange steder, og det blir veldig vanskelig for opphavsmannen å ivareta sine rettigheter. Men rettighetene er der. En internettpublikasjon som gjengir et bilde som i utgangspunktet er ulovlig offentliggjort av andre, er i prinsippet medansvarlig. Det er alltid riktig, og kan altså være lønnsomt, å finne opphavsmann og få tillatelse før man bruker også slike bilder.