En dame for sin penn

Esther Graff Nesheim har rundet 95, og det er 25 år siden hun sluttet som redaktør i Vårge Veger. Men hun følger våkent med, og passer på at språklig og teknisk kvalitet er på topp. (Foto: Svein-Erik Tosterud).

I september rundet hun 95 år, men Esther Graff Nesheim er fortsatt årvåken leser av sitt gamle fagblad, og hun nøler ikke med å ta kontakt og påpeke dårlig språk eller teknologiske misforståelser.

– Det vi i gamle dager kalte trykkfeil, er det imidlertid håpløst å gjøre noe med, nå som datamaskinene har overtatt, fastslår hun.

Den fortsatt svært så oppegående damen var i sin redaktørtid kjent som fargerik og viljesterk, og dette er egenskaper hun så absolutt har i behold.

Harde kamper

Esther begynte som sekretær i Teknisk Ukeblad så tidlig som i 1954, men gled over i mer og mer redaksjonelt arbeid. Den unge damen hadde både bein i nesa, teknisk interesse og ditto innsikt. At hun var god til å skrive og behersket fremmedspråk i massevis, førte til at hun laget en masse eget stoff, i tillegg til at hun oversatte fra tysk, engelsk og fransk.

– Men jeg kunne ikke skrive under fullt navn, jeg signerte bare med initialene, “egn”, og kun med små bokstaver. Det var sterke krefter som motarbeidet meg fordi de mente at kvinner ikke kunne arbeide med noe annet enn hus, hjem og sekretærfunksjoner – og i hvert fall ikke teknologijournalistikk!

Kvinneseier 

– Da Våre Veger ble etablert i 1972, var jeg fra første stund involvert i det redaksjonelle arbeidet, det var behov for noen som kunne skrive. Etter noen år som de facto redaktør i det skjulte – kvinnemotstanden var fortsatt i live – ble jeg omsider offisiell redaktør av bladet. Det forhindret ikke at jeg ble motarbeidet i organisasjonen, men jeg tok opp kampen og sto i mot. Det var så ille at man forsøkte å fjerne meg ved å legge ned bladet. Det var folk i ledelsen som hverken likte at jeg var kvinne eller at jeg hadde selvstendige meninger.

Etter hard kamp i forlagets styre overlevde både jeg og bladet, og med de gode økonomiske bidragene Våre Veger gir, er det neppe noen som i dag er lei seg for at bladet og jeg vant den kampen, sier Esther.

Hun er ellers svært fornøyd med innsatsen i bladet i dag, og er skjønt enig med dagens redaktør i at kontinuitet er viktig!