Mediepolitikk for gårsdagen

De fleste av medlemmene i MBL har hatt en særdeles god utvikling de seneste årene. Ikke minst har de gått fra det å være avisbedrifter til helhetlige mediekonsepter. De har vært fremtidsorienterte og innovative – og har faktisk styrket sine posisjoner når papirproduktene har stagnert.

Det samme kan vi ikke si om det som etter hvert er blitt hetende Mediebedriftenes landsforening. Her er tankegangen som den var i 1969 – og det til tross for enorme endringer i mediebildet. Derfor kunne man like gjerne også ha gjort en retur til det gode, gamle navnet; nemlig Norske Avisers Landsforening. Navnet NAL kler nemlig MBL langt bedre.

Bakgrunnen for disse synspunkter er en gjennomgang av rapporten fra MBLs mediepolitiske utvalg ”Helt i sin tid – en mediepolitikk for morgendagen”. Den burde snarest ha skiftet begrep fra ”morgendagen” til ”gårsdagen”. Faktum er at utvalget presenterer så å si samme syn som det NAL gjorde på slutten av 1960-tallet – og det til tross for at medieutviklingen har gått som et hurtigtog siden den tid.

Det er faktisk trist lesning når utvalget blant annet konkluderer med at det er kun papiravisene som fortjener nullmoms – og ingen andre kanaler for kommunikasjon. Her skal man ikke forandre noe som helst! Likebehandling er tydeligvis noe tull og tøys!

Videre konkluderer utvalget med at ”produksjonsstøtten må opprettholdes minst på dagens nivå, men gis en ny innretning som sikrer at den enkelte mottaker får nødvendig innovasjons- og omstillingskraft”. Her lukter det lang vei at det NAL – unnskyld MBL – egentlig ønsker, er å bevare dagens pressestøtte til dagens papiraviser, samt å gi dem litt ekstra for at de kan utvikle sine nettaviser.

Og det samme utvalget vil også innføre en ny mva-ordning – men ikke nullmoms – for elektronisk kjøp av alle redaksjonelle produkter og innholdstjenester fra alle medier. Det er klart MBL ønsker det, siden papiravisene sliter voldsomt med sine opplag, og alle drømmer om brukerinntekter. Men nullmoms til andre enn papiravisene – det er fremdeles uaktuelt for MBL.

MBL-dokumentet er i bunn og grunn et norgesmesterskap i slalåm mellom prinsipper – og ikke et rakrygget forslag med en rød tråd og klokkeklare prinsipper. For organisasjonen ønsker fremdeles å forskjellsbehandle papiraviser foran andre medier i forhold til momsproblematikken. Man bedriver slalåmkjøring mellom prinsipper, bare det gagner dem som har papiraviser som et utgangspunkt. Ikke engang MBL-medlemmer som lokal-TV-stasjonene eller ukepressen vinner frem. I stedet blir de som vanlig overkjørt. Det ser faktisk ut som om ukepressens deltaker i utvalget – Ellen Arnstad fra Aller Media – har skiftet navn i denne sammenheng. I stedet heter hun ”Mindretallet Mener”.

At hovedstyret i MBL senere har sagt ja til en lavmomsordning som også inkluderer ukepressen, er en helt spesiell sak som fortjener nærmere behandling og diskusjon. Ja, dette er virkelig mediehistorie! MBL skal ha all honnør for sin påvirkningskraft. Gratulerer!

Undertegnede er enig med MBLs styreleder Ivar Rusdal i at problemstillingen mediestøtte er særdeles viktig. Vi i Fagpressen har i lang tid kjempet for at pressestøtten med tilhørende momsregler fra 1969 må behandles på nytt – ikke minst fordi mediesituasjonen er blitt dramatisk endret. I denne sammenhengen har Fagpressen vært særlig opptatt av tre begreper. Det ene er begrepet ”vesentlighet”. Det andre er ”kanaluavhengighet”, mens ”likebehandling” er begrep nummer tre.

Fagpressen har i flere år ytret ønske om en moderniseringsprosess for den såkalte pressestøtten som vi mener bør bli en mediestøtte på like vilkår. Undertegnede er ikke uenig i det som var pressestøttens utforming på slutten av 1960-tallet, men mener at den nå i høyeste grad er utdatert, og at en helt ny medietid med nye kanaler og nye bruksmønstre forlengst er adoptert i det norske mediesamfunnet.

Samtidig er det innholdet som må legges til grunn for dem som eventuelt måtte få støtte – totalt uavhengig av kanal. Bak støtteordningene som kom på slutten av 1960-tallet, lå det å skape og forvalte et mangfold av meninger via den fjerde statsmakt. En forutsetning for et sunt demokrati var et opplyst folk. Det var og er fremdeles like viktig med pluralisme og innhold som er av samfunnsmessig betydning.

Kanalen for kommunikasjon har i utgangspunktet ingen betydning. Det er innholdet i kanalen som er det betydningsfulle. Ja, det er det vesentlige innholdet som er det som må premieres, uavhengig av om budskapet er formidlet via magasiner, papiraviser, nettaviser, fjernsyn, radio eller andre medier.

Jeg mener at den kritiske journalistikken står foran svært mange utfordringer, ikke minst i konkurranse og samspill med sosiale medier. Derfor er en bred og stor mediestøtte viktigere enn noen gang tidligere. Man må se fremover – og verne om det vesentlige innholdet uavhengig av kanal. I så måte er det trist å se at MBL fortsatt mener at medie-Norge ikke har utviklet seg siden 1969.