Forskning + journalistikk = sant

Men dessverre er det nok mange forskere som ikke tar sine formidlingsoppgaver på alvor. Det er en utfordring for forskerne, men også for journalistene, og da først og fremst for journalister som jobber i massekommuniserende medier.

Journalistene i massemedier må nemlig bruke virkemidler som forenkling i større grad, siden målgruppen er bred. Det er en utfordring, men ikke verre enn at journalister i massemedier og forskere bør snakke sammen, for å formidle, og for å skape debatt knyttet til samfunnets fremskritt og endringer. Debatten driver oss fremover!

I DNs spalter har det i den siste tiden pågått en intens og særdeles spennende diskusjon rundt nevnte temaområde, hvor forskere boikotter eller unngår mediene – og ønsker å satse på andre kanaler for formidling av informasjon knyttet til forskning.

Blant dem som vil boikotte eller holde en større avstand til mediene, er Jørgen Lorentzen fra UiO som ikke vant frem hos PFU i sin sak mot Harald Eias "Hjernevask". Det samme gjelder medieforsker Lars Nyre ved UiB. Heldigvis ser det ut til at de fleste forskerne ikke følger i de nevnte tos fotspor. Denne holdningen løser nemlig ingen problemer, men skaper nye og dypere kløfter.

Både Nyre og Lorentzen driver sin forskning basert på våre skattepenger. De har derfor en soleklar plikt til å formidle kunnskap til oss. At man føler seg dårlig behandlet av medier er en grei sak, den følelsen sitter mange av og til med. Men det å droppe mediene, er å gå alt for langt. Forskningsminister Tora Aasland har så rett når hun sier forsiktig til DN: ”Ikke en klok strategi”.

Det går nemlig an å finne samspill mellom forskning og journalistikk. I Fagpressen – som består av nærmere 240 blader og nesten like mange nettsteder – skjer det heldigvis mye positivt i forholdet mellom forskning og journalistikk. Det ga ikke minst Fagpresseprisene 2010 – som ble utdelt tidlig i juni – flere gode bevis på.

For journalist Yngve Vogt i forskningsmagasinet Apollon vant Fagpressens Journalistpris med følgende jurybegrunnelse: ”… men det som imponerer juryen først og fremst, er den store produksjonen av vesentlig innhold fra forskningsmiljøene, gjort på en forståelig og tilgjengelig måte..”.

Og www.forskning.no stakk av med Nettprisen. Her uttalte juryen blant annet følgende:” Her får man spennende og fersk forskning fra innland og utland – skrevet av kunnskapsrike journalister. Spennvidden er enorm, kunnskapsmengden det samme…”.

Begge vinnerne fikk for øvrig utdelt sine hedersbevisninger av statsråd Tora Aasland.

Visst går det an å formidle god og nyttig forskning. Ja, det går faktisk an å lage fenomenalt god journalistikk av nettopp forskning, ved hjelp av kommunikasjon mellom journalist og forsker. Fagpressens merkevarer på papir og nett har et rimelig godt forhold til forskerne – og leverer god forskningsjournalistikk kontinuerlig, 12 måneder i året.

Selv om Fagpressen samspiller godt med forskningen, er det et problem når journalister og forskere vegrer seg mot å snakke sammen. På den ene siden burde forskerne bli langt flinkere og åpnere i forhold til det å pleie kontakt også med massemediene. På den annen side bør også journalistene i massemediene jobbe hardere og bedre for å forstå og formidle ny kunnskap – eller stimulere til diskusjoner som fører til nettopp kompetanseheving.

Men massemediene bør også lytte til kritikk fra forskerne. Det er en kjennsgjerning at betegnelsen ”vi morer oss til døde” begynner å stemme mer og mer med virkeligheten. Det at massemediene prioriterer mer og mer brød og sirkus foran det å utfordre hjernene våre, er ingen sunn utvikling.

Kun respekt mellom fagområdene forskning og journalistikk vil føre oss fremover!