Godt nytt mediepolitisk år!

I utgangspunktet vil utvalgets arbeid neppe få konsekvenser før tidligst i 2012. Men arbeidet og debatten som vil stå på dagsorden i 2010, blir svært viktig i forhold til hvor og hvordan den mediepolitiske støtten lander.

Mediepolitikken har vært et forsømt område i de senere år. Mens mediebruken er blitt dramatisk endret, og gamle, gode forretningsmodeller ikke fungerer som før, har støtteordningene stått på stedet hvil. Gjennom Mediestøtteutvalget vil kulturministeren få en ajourført versjon. Det er virkelig på tide. I Fagpressen har vi foreslått et slikt utvalg i mange år, og kjempet og mast like lenge!

Vi lever i en tid da underholdningen tar stadig større plass i norske medier. Kvalitetsjournalistikk og det vesentlige i samfunnet kommer dessverre mer og mer i bakgrunnen. På lengre sikt kan dette gi dramatiske konsekvenser i forhold til demokratiet. En basis for demokratiet er nemlig et opplyst folk.

I Danmark har kommisjonen for mediestøtten lagt frem sin utredning. Her til lands skal arbeidet påbegynnes, med representanter med ulik mediebakgrunn fra forskjellige innholdsplattformer. Mange steiner vil bli løftet på, og man vil se fullstendig kanaluavhengig på saken. Mediestøtteutvalget vil forhåpentligvis se på alt som handler om indirekte eller direkte statlig støtte – støtte som påvirker inntektene i positiv retning, eller som reduserer kostnadene. Med andre ord alle rammebetingelser som sikrer et kvalitetsmessig mangfold!

2009 ble et år i kostnadsprosessenes tegn. Nyhetssaker om media handlet i stor grad om antall millioner kroner i reduserte kostnader, samt hvor mange årsverk som skulle kuttes. Stort sett kunne det forklares ved hjelp av finanskrisen som påvirket reklameinntektene, eller strukturelle endringer i mediemarkedet – ikke minst i form av endrede medievaner.

Endringene i mediebildet har vært og er enorme. Blant de viktigste endringene er den store nedgangen for tradisjonelle medier som driver massekommunikasjon. Store papiraviser er blitt mindre. Det samme gjelder ukeblader. Også store fjernsynskanaler har tapt markedsandeler – og da til fordel for nisjene. På samme tid har internett og sosiale medier hatt en  voldsom vekst. Nisjene vokser i bruk på ulike plattformer, men har store utfordringer i forhold til det å finne inntektsstrømmer som sikrer kvaliteten for fremtiden.

Og nettopp her ligger kjernen i forhold til mediestøtte. Det å drive vesentlig kommunikasjon, koster penger – ofte langt mer enn det kommersielt smaker. Kvaliteten, med ditto kostnader, kan ikke 100 prosent overlates til markedet. Da taper det vesentlige, mens den billigste underholdningen blir seierherren.

Med begge føtter godt plantet i landets kunnskapskanal Fagpressen, synes jeg vi står foran et særdeles viktig medieår. De to kanskje mest vesentlige problemstillingene handler om mediestøtte, og om maktbalansen mellom innholdsleverandør og distributør, enten det dreier seg om trykte eller elektroniske medier. I den anledning har vi i Fagpressen satt ned et  Rammepolitisk Utvalg  hvor vi skal se på de totale publiseringsrammene for mediekanalen. Vi kjenner dagens rammer. Utfordringene er å se inn i fremtiden – samt å våge å tenke nytt.

Fagpressen har i dag 240 nisjetitler (magasiner og nettsteder) som satser på seriøst og vesentlig innhold rettet mot sine respektive målgrupper. I tillegg er de fleste titlene også nyhetskatalysatorer til de øvrige mediekanaler i Norge. Også Fagpressen ser store utfordringer i forhold til det å ivareta kvaliteten på innholdet. Kvalitet koster – og krever ressurser.

Skal vi beholde kvaliteten i kommunikasjonen i årene fremover, må vi se nærmere på dagens og morgendagens totale rammebetingelser og støtteordninger. Og det må bli slutt på forskjellsbehandling basert på formater og distribusjonskanaler.

Det er innhold og kvalitet det egentlig handler om – og det er det som bør legges til grunn for fremtidige støtteordninger.

Godt nytt medieår!