Når demokratiet slankes

Det er mange som har grunn til å være bekymret i disse dager, i forbindelse med slankeprosesser i mediene. Det handler nemlig ikke kun om journalister, redaktører og andre mediefolk.
Visst er det leit at folk mister jobben og det som verre er. Men det aller verste er at det norske demokratiet kan bli svekket. Det som foregår i medie-Norge i dag, kan få store og omfattende konsekvenser. Når slankeprosesser først må gjennomføres, så bør det gjøres med omhu.

Selvsagt må mediene og deres eiere sørge for å ha en sunn økonomi – både på kort og lang sikt. Det er en forutsetning for trygge arbeidsplasser. Og det er i høyeste grad også viktig for demokratiet. Mange og uavhengige medier med en flora av meninger og holdninger har en særdeles høy verdi.

Graverne skjæres vekk

Viktig er det også med påfyll av samfunnsnyttig informasjon. Den tunge og gravende journalistikken ser ut til å være taperen når spareknivene skjærer gjennom. Nå ser dokumentredaksjonen til TV 2 til å bli historie. Dette er leit. Først og fremst for det norske folk og det norske demokratiet.
God journalistikk – uavhengig av mediekanal – er samfunnets vaktmestere satt i system. Pudler er ikke egnet som vakthunder. De har en helt annen rolle.

Reklame-NRK en katastrofe

På samme tid lover Fremskrittspartiet at man skal gjøre hva man makter for å frata NRK lisensen. Jeg har ingen sterke meninger i forhold til om finansiering over statsbudsjettet eller dagens lisensordninger er det beste, men å sende NRK ut i reklamemarkedet ville vært en norsk katastrofe!
Ikke bare hadde vi fått et lettbent og etter hvert kostnadseffektivt underholdningsshow fra Marienlyst. Vi hadde også fått se enorme konsekvenser for TV 2 og andre som lever i det samme reklamemarkedet. Aldri har NRK-lisensen vært viktigere enn den er i dag. Alternativet er enda mer tankeløs kommunikasjon via mediene. Det er ingen tjent med.

Se for øvrig hva som har skjedd i radiomarkedet etter at man økte fra én til to riksdekkende radiokonsesjoner. Tidligere kulturstatsråd Valgerd Svarstad Haugland med flere trodde at man ved flere aktører inn i det lille reklamemarkedet ville oppnå mer dybde, mer kultur, mer mangfold og mer intellekt. I stedet har kommersiell radio utviklet seg i motsatt retning, til å bli en ren underholdningsmaskin.

Innholdet skaper vesentlighet

Pressestøtteavisene, medieforsker Sigurd Høst og representanter fra avisenes interesseorganisasjon har i den senere tid ropt stadig høyere etter mer statsstøtte for å sørge for at papiravisene får ytterligere konkurransefordeler i mediemarkedet. Det er ikke innholdet som skal forsvares, men aviser produsert på ekte papir. I stedet for å ta del i en ny medievirkelighet og kjempe for innholdet, er det selve medieproduktet og kanalen som har førsteprioritet der i gården.

Det er viktig at staten er seg sitt ansvar bevisst i forhold til å støtte medier som tar samfunnsansvar. Men slikt skal være kanaluavhengig – ikke en forfordeling som skaper ulike konkurransevilkår slik dagens pressestøtte fra 1969 fungerer. Mediekanalene i seg selv er ikke viktige. Det er innholdet som skaper vesentlighet!

Fagpressen med sine 240 blader og nesten like mange nettsteder er i utgangspunktet verken mer eller mindre viktig enn andre kanaler for kommunikasjon – selv om den kontinuerlig setter dagsorden i en rekke sammenhenger. Selvfølgelig er det innholdet som avgjør samfunnsbetydningen og vaktrollen.

Hittil kan det se ut som om fagpressen totalt sett har kommet bedre unna finanskrisen enn flere andre mediekanaler, selv om også flere av våre blader opplever tøffe tider og kostnadskutt. Med glede registrerer jeg at Fagpressens innholdskvalitet styrkes – og det både på nett og i magasinform.
Uansett kanal: Kostnadskutt i medienes innhold bør gjøres med omhu. Og med respekt for medienes samfunnsoppdrag.