Kronikk: Press mot redaktører

De pålegges å omtale konkrete saker, eller de blir presset til ikke å skrive om bestemte ting. Utgiver eller andre i utgivers sted pålegger redaksjonen å vinkle saker på spesielle måter. De vil lese hele eller deler av bladet før det går i trykken. Noen prøver sågar å hindre saker i å komme på trykk ved å true med represalier eller ved å kontakte trykkeriet. Åtte av de 106 redaktørene som svarte på våre spørsmål, har vurdert å si opp stillingen sin som følge av utilbørlig press.

Den nye loven om redaksjonell frihet i mediene, som ble vedtatt av Stortinget før sommeren, slår blant annet fast at ”Eigaren av medieføretaket eller den som på eigaren sine vegner leier føretaket, kan ikkje instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål, og kan heller ikkje krevje å få gjere seg kjend med skrift, tekst eller bilete eller høyre eller sjå programmateriale før det blir gjort allment tilgjengeleg.”

Medieminister Trond Giske ville opprinnelig ikke ha fagbladene inn under den nye loven, noe som vakte sterke reaksjoner i Fagpressen og de andre presseorganisasjonene. Etter to høringsrunder ble det vedtatt at loven gjelder periodiske publikasjoner som driver journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt. Loven gjelder ikke medier som hovedsakelig er rettet mot ansatte eller medlemmer av organisasjoner, foreninger eller selskap, dersom disse ikke har ambisjoner om å bidra til samfunnsdebatten på sitt felt.

Tidligere fagbladredaktør Stein Aabø i Dagbladet sammenlikner fagbladenes rolle vis à vis sine utgivere, med regjeringens forhold til velgerne (Dagbladet 1. september). Selv om regjeringen må ha velgernes tillit, kan man ikke forvente at alle alltid er enige: ”Fagbladredaktørenes oppgave blir da å speile meningsmangfoldet i sitt univers og slippe til kritikk av ”makthaverne”.”

Selv om spenningene er der i det daglige, slik vår undersøkelse viser, er det heldigvis sjelden at fagbladredaktører kommer i direkte konflikt med sine overordnede. I slike situasjoner er dessverre redaktøren ofte den svake part, noe striden rundt Fagbladet viser. Der omorganiserte Fagforbundets mektige leder, Jan Davidsen, redaksjonen og fratok redaktøren hans reelle redaktøransvar i bladet. Davidsen ville verken høre på Fagpressen eller Norsk Redaktørforening, men valgte å kjøre en hard linje. Nå er stillingen etter Johnny Daugstad, som ansvarlig redaktør, utlyst. Vi er særdeles spente på hva som videre skjer.

(Denne delen av kronikken er kommentert med en presisering fra kst. redaktør og klubbleder i Fagbladet).

For tiden pågår det en spennende debatt om mer åpenhet i presseinterne diskusjoner. For vår del kan en slik debatt nettopp dreie seg om forholdet til utgiver: Hver fjerde redaktør rapporterer at de bistår ved informasjonsrelaterte oppgaver, som skriving av pressemeldinger eller liknende. Et stort flertall, nesten 84 prosent av disse 31 redaktørene, synes at slik bistand er greit. Her mener vi det er grunn til debatt. Skal fagpressens redaktører  styrke sin posisjon under den nye loven om redaksjonell frihet, må de forsøke å unngå å havne i problematiske dobbeltroller.

Ifølge Aabø slåss fagpressens journalister og redaktører daglig for sin uavhengighet: ”Men nettopp fordi de lever så tett på makthaverne er det en kamp som tar på. Og nettopp derfor fortjener de større respekt i lauget enn de faktisk får.” Vi etterlyser nå støtte fra flere kolleger i dagspressen i arbeidet med å endre holdningene i en del utgiverorganisasjoner, slik at de fagbladene som ønsker det, kan leve opp til intensjonene i loven om redaksjonell frihet. Samtidig oppfordrer vi fagbladene til å gjennomgå, og eventuelt (om)formulere sine formålsparagrafer, slik at debatt og journalistikk blir et klart mål. Kommunal Rapport går foran og viser vei, ifølge Fagpressenytt og fagbladet Journalisten. Nå venter vi spent på at andre vil gjøre det samme!

Last ned og les spørreundersøkelsen via lenken her.