Høydepunkter i historien om Den Norske Fagpresses Forening

Mot slutten av 1700-tallet kom de første vitenskaplige tidsskrifter i Norge, hvor man brakte stoff fra utenlandske skrifter sammen med egne meninger og forklaringer. Grunnloven og full ytringsfrihet la basis for vekst i de trykte medier. I 1814 var det åtte aviser og tidsskrifter i landet.

Henrik Wergeland var en foregangsfigur for de mange blader som senere dannet grunnlaget for norsk fagpresse. Wergeland var blant annet redaktør av "Statsborgeren", "Folkebladet" og "For Allmuen".

I 1898 tok redaktør av Elektroteknisk Tidsskrift, Hans Henrik Berg-Jæger, initiativ til å stifte Den Norske Fagpresses Forening. Hovedintensjonen var å "skaffe anseelse som likestilt pressegruppe".  Fem tidsskrifter med samlet opplag på litt over 1000 eksemplarer var representert på det første møtet. Da foreningen ble offisielt stiftet 25. april samme år, var det til sammen 13 blader som var med.

De store kampene
Det innføres momsfritak  for dagspresse i 1969. Etter sterkt politisk press vinner Fagpressen fram med at bladene skal likestilles med dagsavisene når det gjelder momsfritak. Ukepressen kommer ikke inn under denne regelen.

I 1973 settes redaktøransvaret på dagsorden ved at Fagpressens redaktørforening opprettes. Det var viktig overfor øvrige medier å markere at fagpresseredaktører har samme ansvar, forpliktelser og rettigheter som dagsavisenes redaktører.

I kjølvannet av Fagpressens redaktørforening opprettes Markedsforum og Utgiverforum i 1980,  og Journalistforum i 1983, for å skape faglige og sosiale miljøer for de ulike rollene og gruppene av medarbeidere i fagbladene.

Fagpressen var med på opprettelsen av Kopinor i 1980. Kopinor ble opprettet for å få vederlag for kopiering av opphavsrettslig beskyttede verk. Millionene som Fagpressen forvalter på vegne av redaktører og utgivere, benyttes i hovedsak til kompetanseheving.

Fagpressen har stått for omtrent en tredel av bladportoen i Norge og har derfor hatt mange runder med Posten for å bli behandlet likedan som dagspresse. Fagpressen var en sterk pådriver for opprettelsen av Mediapost som en konkurrent til Posten som eneste distribusjonskanal.

Høynet bevissthet

I 1996 blir Fagpressen medlem i Norsk Presseforbund. Dette medlemskapet har ytterligere hevet Fagpressens etiske standarder, samt styrket omdømmet både innenfor og utenfor pressens verden. Det medførte også at man måtte ta et oppgjør med blader som ikke fulgte redaktørplakaten.

I 2006 blir annonsesamkjøringen Kanal F opprettet. Formålet er å øke annonseomsetningen i bransjen. Selskapet blir senere overtatt av Media Total AS i Bergen, men fortsetter å arbeide for å få flere merkevareannonsører til å bruke penger i fagpresse.

Våren 2008 vedtar Stortinget Lov om redaksjonell fridom i media. Etter stort press fra Fagpressen og de andre presseorganisasjonene, blir også fagblader omfattet av loven.

I 2008 teller Den Norske Fagpresses Forening 240 medlemmer.  Bladene leses av til sammen 2,7 millioner lesere. 50 prosent har et opplag på under 5400.