Utgiverrollen i Fagpressen

1. Konklusjoner utgiverrollen

• Både utgiver og redaktør må akseptere at de kan ha både sammenfallende og motstridende interesser å ivareta.
• Felles mål med tilfredstilte lesere og annonsører
• Ulike oppfatninger om hva som er nødvendig både ressursmessig og redaksjonelt for å nå kommersielle mål

• En utgiver/eier skal definere publikasjonens grunnsyn og er ansvarlig for publikasjonens formålsparagraf. Denne bør:
• beskrive hva som er bladets grunnsyn.
• fortelle hvem som skal være bladets lesermålgruppe.
• tilkjennegi eiers/utgivers redaksjonelle og kommersielle mål.
• definere redaktørens stilling i forhold til bladet.
• poengtere at bladets innhold skal avspeile debatter og faglig stoff i det markedet som betjenes i tråd med bladets formålsparagraf.
• fortelle at bladets redaksjonelle profil og totale innhold skal ligge innenfor bladets og utgivers grunnsyn, men at bladets enkelte artikler ikke nødvendigvis må være i overensstemmelse med bladets grunnsyn.

• En utgiver er ansvarlig for å ansette og eventuelt avsette redaktøren

• En utgiver eller den eller de som representerer dem, skal til enhver tid ha kjennskap til og kunnskap om, fagpressens redaktørplakat, bladets formålsparagraf og pressens etiske normer og regler.

• En utgiver bestemmer publikasjonens økonomiske rammer. Publikasjonens innhold er fullt og helt redaktørens ansvar i henhold til fagpressens redaktørplakat.

• En utgiver skal påse at bladet til enhver tid har en redaktør som er i stand til å oppfylle formålsparagrafen for bladet.

• En utgiver skal organisere virksomheten og etablere nødvendige styringssystemer for at bladet skal kunne drives økonomisk forsvarlig.

• En utgiver må ta et aktivt ansvar som utgiver seriøst og profesjonelt



2. Formålet med utredningen
Utredningen skal

• tydeliggjøre utgiverrollen både for tradisjonell fagpresse og nye medier.

• bidra til at fagpressen har profesjonelle utgivere til beste for fagpressen spesielt og pressen generelt.

3. Anvendelsen av utredningen

Utredningen skal hjelpe organisasjoner/forlag til å definere sine egne roller som utgivere
• Utredningen skal danne grunnlaget for en publikasjon til fagpressen.
• Kan benyttes aktivt i planleggings-, strategi-, og organisasjonsutviklingsarbeid for å definere ansvar, myndighet og rollefordeling hos fagblader.
• Skal være et verktøy for kommersielle og ideelle bedrifter og organisasjoner ved ansettelse av ledere, herunder redaktører, forlagsledere og administrerende direktører.

Utredningen er et bidrag til å forebygge konflikter mellom utgivere og redaktører
• Skal klargjøre i forkant for utgivere og redaktører hvilke krav og forventninger som skal/kan stilles til de ulike rollene.

Utredningen kan benyttes som et hjelpemiddel til å løse eventuelle konflikter
• Være et dokument for fagpressens medlemmer til å løse eventuelle oppståtte konflikter.

Utredningen skal definere utgivernes posisjon i fagpressen
• Inngå som en del av Den Norske Fagpresses Forenings (DNFF) offisielle dokumenter og distribueres som utgivernes kjøreregler, myndighet, rettigheter og plikter.
• Skal være et supplement til fagpressens redaktørplakat.


4. Utgiverbegrepet/utgiverrollen

Utgiverens ansvar og myndighet
• En utgiver er de eierinteressene som forestår driften av et blad, dvs at utgiver er synonymt med publikasjonens eier.
• Utgiver kan i enkelte tilfeller sette bort utgivelse til en annen organisasjon. I så fall skal det klart tilkjennegis hvem som utøver den reelle utgiverfunksjonen.
• Utgiver kan i enkelte tilfeller delegere utgiverrollen til en person eller et styre/organ. Forutsetningen er at denne personen eller dette organet utøver reelle utgiverfunksjoner.
• Utgiveren kan være en organisasjon, et aksjeselskap eller person med fullt eller begrenset ansvar.
• Utgiveren bestemmer publikasjonens formålsparagraf
• Utgiveren har ansvaret for publikasjonens økonomiske rammer


Utviklingen av utgiverrollen i fagpressen og pressen for øvrig

Utgivernes politiske og bransjepolitiske motiver
Utgivere har tradisjonelt hatt og har et politisk/bransjepolitisk motiv i tillegg til det økonomiske. Helt opp til vår tid har det vært en kobling mellom politiske/bransjepolitiske organisasjoner og blader/aviser. Denne koblingen eksisterer i dag i enkelte mediehus, forlag og organisasjoner i form av ideologiske formålsparagrafer.
I fagpressen er de politiske og bransjepolitiske motivene mer fremtredende enn i den øvrige pressen. Bakgrunnen er at bladene ofte er eid av foreninger og organisasjoner og at disse bladene i hovedsak har hatt politiske motiver for utgivelsen og ikke kommersielle motiver.
Dette gjør utfordringene noe annerledes i fagpressen enn i andre deler av norsk presse spesielt mht redaktørens uavhengige stilling og utgiverens rolle som en profesjonell eier/utgiver.

Utgiverrollen i Fagpressen, ofte ivaretatt av redaktøren
Utgiverrollen i fagpressen har i stor grad blitt ivaretatt av redaktøren. Dette er ofte gjort, ikke som en bevisst handling fra utgiverens side, men som et resultat av at bladene har hatt tilknytning til organisasjoner hvis hovedmål har vært noe annet enn å utgi blader.

Utgiverrollen mindre tydelig
Utgiverrollen i fagpressen har opp gjennom årene blitt mindre og mindre tydelig gjennom at rollen i stor grad har blitt og blir utøvd av redaktøren. Det kan være konfliktfylt å kombinere utgiverrollen og redaktørrollen, noe avis og ukepressemiljøet har erkjent og derfor nå i større grad deler disse funksjonene i to.

Rollene i avis/mediehus, ukepresse og fagpresse

Dagspresse
Mange norske aviser har sterke konserner i ryggen som setter økonomiske resultatkrav. Tendensen er nå at flere og flere aviser går over til to atskilte ledere; redaktør og administrerende direktør, fordi disse rollene har vist seg vanskelige å kombinere i praksis.
Problemstillingen med rollekonflikter er kontinuerlig på dagsorden også i dagspresse, spesielt fordi de fleste aviser er tilsluttet større konserner hvor konsernsjefene og de enkelte sjefredaktører/adm.dir har måttet avklare sine utgivermessige og redaksjonelle roller.
I frittstående aviser har man i dag både en leder hvor redaktørjobben er kombinert med administrerende direktør og to ledere som hver for seg rapporterer til sin eier/styre. Tendensen er også i disse avisene at flere og flere går over til å skille administrerende direktør og redaktør i to stillinger.

Ukepresse
Ukepressekonsernene er i prinsippet likt oppbygd som aviskonsernene bortsett fra at ukepressekonsernene som regel ikke har organisert seg med egne aksjeselskaper, men med avdelinger. Det er en større utfordring når bladene er organisert i avdelinger og ikke aksjeselskaper fordi det da er mer utydelig hvor det daglige ansvaret for et blad er. Det eksisterer en aksept i ukepressekonsernene om at redaktørene både ansettes av og rapporterer til forlagets administrative ledelse. Det er dermed en diskusjon hvem i ledelsen som redaktøren skal rapportere til; administrerende direktør eller en av hans/hennes underordnede.
Som i avisverdenen er det flere enkeltblader som er organisert i egne aksjeselskaper. Her kan både den daglige ledelse ligge hos redaktør og administrerende direktør.

Fagpresse
• Avdeling:
I fagpressen er som oftest et blad organisert som en avdeling i en organisasjon hvor redaktøren rapporterer til generalsekretær eller administrerende direktør
• Aksjeselskap eller andre selskapsformer:
Noen få blader i fagpressen er organisert som egne aksjeselskaper eller andre juridiske enheter med begrenset ansvar. Her kan både redaktøren og administrativ leder være administrerende direktør.
• Forlagshus
Forlagene i fagpressen er oftest ledet av en egen kommersiell forlagssjef enten som egen juridisk enhet eller som en avdeling
Se for øvrig VEDLEGG nederst på denne siden.


5. Redaktørbegrepet/redaktørrollen

Redaktørens ansvar og myndighet
I henhold til straffeloven er en redaktør den som bestemmer en publikasjons innhold uavhengig av hvilken tittel han eller hun har.
I tillegg til at redaktørens ansvar er regulert i straffeloven, har han eller hun følgende ”kjøreregler”:
• Redaktørplakaten
Fagpressen, ukepressen og dagspressen har hver sine redaktørplakater selv om de er svært like.
• Veiledende normer
Anbefalt av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Redaktørforening, men ikke av Ukepressen og Fagpressen. Disse normene omhandler bl.a. forslag til arbeidsavtaler for redaktører.
• Pressens etiske regler
Disse forvaltes av Norsk Pressforbund som DNFF er tilsluttet og består av:
• Vær Varsom Plakaten
• Tekstreklameplakaten

Forvaltningen av opphavsrettslig materiale
Redaktøren er ansvarlig for forvaltning og bruk av opphavsrettslig materiale (jmf. Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.), slik som innkjøp av bilder, artikler etc, til bruk i publikasjonen. Dette betyr blant annet innhenting av tillatelser til bruk og gjenbruk av materiell. Følgende organisasjoner forvalter opphavsrettigheter i Norge:

• BONO, Billedkunst Opphavsrett i Norge
• FONO, Foreningen norske plateselskaper
• GRAMO, Musikernes, artistenes og plateselskapenes vederlagsbyrå
• KOPINOR - Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk
• NORWACO, Organisasjon for rettighetshavere til audiovisuelle verk
• LINO, Skribentenes klareringstjeneste
• TONO, Norsk selskap for forvaltning av fremføringstjenester til musikkverk

Redaktørens rett til å kommunisere direkte med sin eier
Redaktørforeningen har ofte forfektet sin rett til å kommunisere/rapportere direkte til sin utgiver/eier. Dette har av redaktørene ofte blitt tolket som øverste styre. Med dagens organisering av pressevirksomhet egner denne definisjonen seg dårlig for enkelte organisasjonsmodeller.
• I dagspressen egner den seg dårlig der hvor en konsernsjef eller administrerende direktør i praksis er enestyre for en av aviskonsernets aviser
• I ukepressen egner denne definisjonen seg dårlig for de ukepressekonsernene som har organisert seg med en avdelingsstruktur, og hvor man i så fall kunne fått inntil 25 redaktører i hvert styremøte.
• I fagpressen kan man også risikere at man får opptil 10 redaktører i styret. I tillegg er det ofte slik at styrene i fagpressebladene ofte er foreninger og organisasjoner hvor bladets drift er en meget liten del av organisasjonens virksomhet totalt.

Med bakgrunn i dette må rapporteringssystem og organisasjonsform tilpasses de enkelte organisasjoner og organisasjonsformer. Forutsetningen derimot for at dette skal fungere, er at ethvert blads redaktør skal rapportere til en person eller et organ som har fått delegert reelle utgiverfullmakter, og at disse personene/organene er i stand til å ivareta denne rollen både med hensyn til myndighet og kompetanse. I tillegg er det sentralt at redaktør, administrativ leder og styre avklarer hvilke roller de enkelte skal ha og hvordan eventuelle konflikter skal løses.


6. Salgs- og markedsavdelingen

Salgsavdelingen kan bestå av egne ansatte personer eller eksterne salgsbyråer

Uavhengig av dette, er det viktig at publikasjonens daglige leder, om dette er en direktør, generalsekretær eller redaktør, etablerer tydelige avtaler med salgsansvarlige som tilkjennegir budsjetter og avklarer hvilke ressurser salgsansvarlig har til disposisjon for kommende perioder.

Det er også sentralt at utgiver legger forholdene spesielt godt til rette for at samarbeidet mellom redaksjon og salg skal fungere på en konstruktiv måte. Det fratar imidlertid på ingen måte redaktøren retten til, i siste instans, å bestemme publikasjonens totale innhold.

Det er i tillegg vesentlig at det etableres et regelverk rundt annonser og annonseprodukter og inntektssiden for øvrig som både daglig leder, redaktør og markedsansvarlig kan arbeide etter. Dette regelverket bør inneholde hvordan publikasjonen skal behandle:
• Krav til annonseprosent
• Budsjettering av inntekter og salgskostnader
• Salg av annonser med spesialplass
• Salg av annonser på forsiden
• Bilag og plassering av bilag i bladet
• Utvikling av ”nye” annonseprodukter


7. Offisiell bruk av titlene redaktør og utgiver

I norsk fagpresse er tittelen redaktør, ansvarlig redaktør eller sjefredaktør ofte benyttet som titler på publikasjonens redaksjonelt ansvarlige. Alle publikasjoner er pålagt å oppgi navn på redaktøren. Som tidligere nevnt er redaktøren den personen som bestemmer publikasjonens innhold.
Når det gjelder bruk av tittelen utgiver, bør eieren av publikasjonen oppgis. Det som da bør oppgis er den juridiske personen, dvs organisasjonen, selskapet eller personen som eier publikasjonen. Utgiveren bør omtales som utgiver og ikke ansvarlig utgiver og lignende. Dette er en tittel som er tatt fra våre naboland og har ofte en annen betydning enn det vi i Norge legger i begrepet utgiver.


8. Juridisk ansvar

Utgivelse av en publikasjon, både i trykt og i andre former, medfører et rettslig ansvar for redaktøren og eieren av publikasjonen, utgiveren. Dette ansvaret er i hovedsak nedfelt i:
• Straffelovens kapittel 43
• Skadeerstatningsloven § 3-6
• Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.
• Aksjeloven

Straffeloven omhandler primært redaktørens ansvar for det som står skrevet i publikasjonen. Skadeserstatningsloven omhandler utgiverens ansvar for å gi erstatning for den skade en utgivelse eventuelt medfører.

I praksis vil både en redaktør og en utgiver bli idømt straff ved overtredelser. Det er derimot utgiveren som normalt må betale eventuelle bøter. Det at utgiveren normalt idømmes og betaler bøtene gir derimot ikke utgiveren noen rett til å kreve innflytelse på det redaksjonelle produktet utover å bestemme publikasjonens grunnsyn, formålsparagraf og økonomiske rammer.


9. Klassiske problemstillinger mellom utgiver og redaktør

Redaktøren mener utgiver ønsker å påvirke bladets redaksjonelle innhold
• For å ivareta eiers politiske interesser
• For å ivareta økonomiske interesser

Utgiver mener redaktøren ønsker å prioritere egne interesser fremfor utgiverens. Disse egne interessene kan være:
• Egne arbeidsforhold
• Redaktørens egne personlige oppfatninger

Utgiver mener redaktøren undergraver organisasjonens arbeid og derigjennom arbeidsplassene

Det er opplagt at personlige motsetninger mellom utgiver og redaktør fort kan resultere i konflikter som kan begrunnes i utgiver og redaktørrollen. Derfor fordrer et fruktbart samarbeid mellom utgiver og redaktør en spesiell profesjonell holdning og aksept om rollefordeling og ansvar.


10. Ledelsesproblematikken i fagpressen

Fagpressen har flere utfordringer vedrørende ledelse av fagblader. I dag gjelder mange av disse utfordringene i første rekke blader som ikke er tilsluttet Den Norsk Fagpresses Forening.

Dobbeltrolleproblematikken:
• Generalsekretær/forlagssjef
Dette er en dobbeltrolle som er svært vanlig i fagpressen. Generalsekretæren ansetter bladets redaktør og er hans eller hennes overordnede. Ca 75 % av medlemmene i DNFF er blader som direkte eller indirekte er knyttet til en organisasjon.

• Generalsekretær/redaktør
Denne dobbeltrollen forsvant med ”bladprosjekt 2000” og er ikke lenger roller som DNFF aksepterer for sine medlemmer.

• Informasjonssjef/redaktør
Denne dobbeltrollen forsvant også med ”bladprosjekt 2000” og er ikke lenger roller som DNFF aksepterer for sine medlemmer.

• Markedssjef/redaktør
Denne dobbeltrollen forsvant også med ”bladprosjekt 2000” og er ikke lenger roller som DNFF aksepterer for sine medlemmer.

Generell ledelsesproblematikk
• Forlag/blader må ledes etter vanlige forretningsmessige prinsipper. Aksjeloven legges til grunn. Aksjeloven tvinger ikke en organisasjon til å ha én leder. Det er fullt mulig å ha to sidestilte ledere. Derimot skal det avklares hvilket økonomisk ansvar disse skal ha i forhold til styret. Om selskapet er en organisasjon, stiftelse eller er organisert på en annen måte, har liten eller ingen innvirkning på hvilke formelle regler som gjelder. Oftest legges aksjeloven til grunn.

Styreproblematikk
• Mange organisasjoner har styrer som er medlemsvalgt, ikke for å drive blad, men for å drive politisk/fagpolitisk/næringspolitisk virksomhet. De kan således ha liten eller ingen erfaring fra eller kompetanse om pressevirksomhet, herunder redaktørens frie og uavhengige stilling. Dette kombinert med kort tjenestetid i styret gjør at det lettere kan oppstå konflikter i disse organisasjonene enn i andre kommersielt drevne forlag.


11. Ulike organisasjonsmodeller i Fagpressen

Det finnes flere måter å organisere virksomheten av et fagblad på.
I det nedenstående er noen aktuelle organisasjonsmodeller presentert. Det er til enhver tid styret som har ansvaret for å organisere virksomheten slik de finner det formålstjenlig.
Hvordan og eventuelt når en redaktør kan og skal rapportere til sitt styre/eier bør og skal defineres i en arbeidsavtale eller stillingsbeskrivelse. Det er uansett kun administrative saker eller saker som er eller kan være i strid med publikasjonens formålsparagraf som det skal rapporteres om. Innholdet for øvrig har redaktøren det fulle og hele ansvaret for i henhold til redaktørplakaten.

Administrerende direktør som øverste sjef der redaktør rapporterer til administrerende direktør

Redaktør som øverste sjef som rapporterer kommersielt til styret:

Redaktør som rapporterer til daglig leder:

Toledermodell, hvor både redaktør og administrerende direktør rapporterer til styret:

Denne organisasjonsformen er mest anvendt i avis.

Alle modellene har fordeler og ulemper. Hvilken modell som velges av det enkelte blad, avhenger av følgende forhold:
• Om bladet er en del av et kommersielt drevet forlag
• Om bladet er en del av en organisasjon
• Bladets størrelse mht økonomi og antall ansatte
• Om bladets utgiver har utgivelse av blad som en bevisst del av sin strategi og i så fall om det ligger økonomiske eller ideelle motiver bak.
• Hvilken kompetanse utgiverrepresentant og redaktør besitter og ønsker å besitte.

Dette er derfor valg som den enkelte publikasjon/organisasjon selv må ta ut i fra sine egne forhold. Derimot er det vesentlig at disse valgene tas bevisst og at både styre, redaktør og administrasjon har samme oppfatning av hvordan organisasjonsmodellen skal praktiseres. Dette krever derfor tydelige arbeidsavtaler/stillingsbeskrivelser.



12. Ansvarsfordeling i forbindelse med utgivelse av fagblader

Utgiverens hovedansvar:
• Bladets formålsparagraf
• Stillingsbeskrivelser for bladets administrativt ansatte
• Lage organisasjonsplan totalt
• Bladets totale budsjett
• Ansvar for bladets inntekter
• Erstatningsansvarlig dersom publikasjonens innhold er i strid med lover og regler
• Bladets totale personalpolitikk

Redaktørens hovedansvar:
• Påse at innholdet er i tråd med bladets formålsparagraf
• Stillingsbeskrivelser for bladets redaksjonelle medarbeidere
• Lage organisasjonsplan redaksjon
• Bladets redaksjonelle budsjett
• Ansvar for bladets layout
• Strafferettslig ansvarlig for at publikasjonens innhold ikke er i strid med lover og presse-etiske regler
• Personalansvar for redaksjonelle medarbeidere

Ansvar som må avklares mellom utgiver og redaktør:
• Hvem representerer bladet utad i hvilke situasjoner/fora
• Hvem utarbeider stillingsbeskrivelse for redaktør
• Hvem rapporterer til styret og i hvilke situasjoner kan/skal redaktør rapportere til styret
• Ansvar for budsjettoppfølging og evt revisjon/tiltak i løpet av budsjettperioden
• Hvem har ansvaret for grafisk arbeid/produksjon/bladets omfang og antall utgivelser
• Når kan en utgiver/redaktør evt gripe inn i forhold til et ulovlig innhold/annonser
• Etter hvilke retningslinjer har redaktør delegert personalansvar
• Hvordan løse eventuelle oppståtte konflikter mellom redaktør og administrerende direktør

Heftet "Utgiverrollen i Fagpressen" ble redigert og utgitt i 2003. Det inneholder korrekt informasjon, men ble laget før norske journalistiske medier fikk en egen lov: Lov om redaksjonell fridom i media, (2009).