Opplagsvinneren et magasin
Selv om man kan forklare mye av Ny Tids opplagsvekst på 117 prosent med forlaget Damms inntreden som eier, er det like fullt en formidabel vekst magasinet har stått for i sin første årgang.
Fra 5097 til 9417 eksemplarer. Det er det bekreftede resultatet etter at det nylanserte magasinet Ny Tid meldte seg inn i MBL i fjor. 2006-tallet er fullt sammenliknbart med opplaget fra 2005, forklarte Helge Holbæk-Hanssen, fagsjef avis, under den årlige opplagstall-pressekonferansen mandag.
Ny Tids vekst blir enda mer interessant sammenholdt med en annen opplysning på pressekonferansen. Det er teorien om hvorfor helgeavisene, og da særlig lørdagsutgavene, måtte konstatere en betydelig tilbakegang i 2006. Ifølge TNS Gallups Bjarne Kristiansen er det mulig at de mange magasinlanseringene fra de samme avishusene høsten 2005, har medført at folk klarer seg med færre lørdags- og helgeaviser. Har de skaffet seg en tjukk Aftenposten med A-magasinets mange potensielle lesetimer vedlagt, løper de kanskje ikke ut og kjøper Dagbladet og VG i tillegg. Eller omvendt.
Hvis denne teorien har noe for seg, har den trolig også sammenheng med at ganske mange mennesker liker det vi kan kalle dybdelesing. Ny Tid i magasinformat serverer en god del langlesing – i likhet med det både A-magasinet, Magasinet Dagbladet og VG Helg gjør – og i likhet med tilsvarende helgesatsinger fra en rekke regionale og lokale avisredaksjoner.
Der folk er i ferd med å velge bort mye av den vanlige nyhets-avislesingen på papir – jamnfør det ubestridelige fallet på gjennomsnittlig 2,6 prosent i MBL-området i fjor – ser det altså ut til at de har – eller tar – tid til å lese stoff på papir som lever litt lenger enn til neste kvarter. For nyheter på papir taper jo for nyheter på nettet.
Vi observerer her en tendens som fagpressen har all grunn til å merke seg, og navigere etter.
Ny Tids vekst blir enda mer interessant sammenholdt med en annen opplysning på pressekonferansen. Det er teorien om hvorfor helgeavisene, og da særlig lørdagsutgavene, måtte konstatere en betydelig tilbakegang i 2006. Ifølge TNS Gallups Bjarne Kristiansen er det mulig at de mange magasinlanseringene fra de samme avishusene høsten 2005, har medført at folk klarer seg med færre lørdags- og helgeaviser. Har de skaffet seg en tjukk Aftenposten med A-magasinets mange potensielle lesetimer vedlagt, løper de kanskje ikke ut og kjøper Dagbladet og VG i tillegg. Eller omvendt.
Hvis denne teorien har noe for seg, har den trolig også sammenheng med at ganske mange mennesker liker det vi kan kalle dybdelesing. Ny Tid i magasinformat serverer en god del langlesing – i likhet med det både A-magasinet, Magasinet Dagbladet og VG Helg gjør – og i likhet med tilsvarende helgesatsinger fra en rekke regionale og lokale avisredaksjoner.
Der folk er i ferd med å velge bort mye av den vanlige nyhets-avislesingen på papir – jamnfør det ubestridelige fallet på gjennomsnittlig 2,6 prosent i MBL-området i fjor – ser det altså ut til at de har – eller tar – tid til å lese stoff på papir som lever litt lenger enn til neste kvarter. For nyheter på papir taper jo for nyheter på nettet.
Vi observerer her en tendens som fagpressen har all grunn til å merke seg, og navigere etter.
Tips en venn