Redaktør med maske

Redaktøren i Ren Mat var nemlig på sprøytekurset under falsk identitet. Hun utga seg for å være blivende bonde, med utsikt til å overta sin onkels jordbærgård.

Hun har et gjennomreflektert forhold til redaktørplakat og Vær Varsom-plakat, men mener at det var nødvendig å "walraffe" i denne sammenhengen.

- Hadde jeg ikke brukt falsk identitet, ville jeg ikke kunnet lage denne saken, sier Marte Rostvåg Ulltveit-Moe.

Hennes prosjekt var å finne ut hva slags informasjon konvensjonelle bønder får om sprøyting med gift.

- Både deltakerne og kurslederen ville nok opptrådt helt annerledes hvis de hadde visst at det var en journalist på kurset.

Ulltveit-Moe valgte å kontakte kurslederen i ettertid og fortelle om prosjektet. Han fikk også lese saken og ble forberedt på at han kunne bli kontaktet av andre journalister. De øvrige deltakerne på kurset er anonymisert i artikkelen som står i Ren Mat nr. 5/06.

- Har noen av de andre deltakerne reagert etter at reportasjen sto på trykk?

- Nei, ingen. Jeg sendte saken til den Lyngdal jordbruksskole, hvor praksisdagen foregikk. Jeg skrev i artikkelen at sprøyteutstyret vi skulle bruke, var lekk. Reaksjonen derfra var "Det var vel ikke annet å vente fra et slikt magasin...".

- Derimot har jeg fått mange, mange reaksjoner fra mine lesere. Der er det masse positiv respons. Og det er ikke nødvendigvis noen selvfølge, for det økologiske landbruksmiljøet i Norge har tradisjon for å være snille, gå stille i dørene og ikke konfrontere det konvensjonelle landbruket om metoder eller annet.

- Har du nå innledet en ny linje?

- Jeg har kanskje satt i gang noen tanker i Oikos - altså min utgiverorganisasjon - og det er jeg litt stolt av. Det økologiske landbruket og utøverne av det blir jo stadig utsatt for kritikk fra den andre siden, blant annet i Nationen.

- Hvilke andre medier har vist interesse for saken?

- Dagsavisen laget en sak, og Nationen gjorde det etter ganske lang tid. Jeg hadde trodd at Fædrelandsvennen ville gjort noe, siden kurset foregikk i deres område. Men de lot være, med begrunnelsen at "det er brukt en så kontroversiell metode".

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe er svært bevisst på pressens forsiktighetsregler i forhold til å bruke falsk identitet. Før hun traff beslutningen om å gjøre det likevel, involverte hun en rekke journalistkolleger i diskusjonen.

- Du har forsvart walraffing i denne saken. Er du villig til å bruke tilsvarende metoder i andre saker?

- Det kommer jo helt an på hva det handler om å avdekke. Men generelt vil jeg si at jeg tror vi, og da mener jeg vi som jobber i fagpressen, bør være slemme litt oftere. Av og til. Ikke hele tiden, men litt mer enn vi er. Selv om det er ubehagelig å lure folk og å måtte lyve underveis i arbeidet, så kan det være nødvendig. Men vi kan komme langt med å ta i bruk mer gravende journalistikk i arbeidet vårt. Jeg sier ikke at vi skal bruke falsk identitet i tide og utide!

- Kommer du fra gård selv?

- Nei - jeg må nok innrømme at jeg har en teoretikers bakgrunn! Jeg kom med i Natur og ungdom i tenårene, og det gjorde meg så vitebegjærlig at jeg gikk seks år på Landbrukshøgskolen (nå UMB, red. anm.). Jeg studerte blant annet biologisk mangfold, naturfag og naturvernets historie i Norge.

- Jeg har alltid hatt et engasjement i forhold til hvem som bestemmer hva slags mat vi skal ha i butikkene. Men jeg er og blir en teoretiker, og de virkelige heltene, det er praktikerne; øko-bøndene som prøver og prøver, helt til de finner den optimale blandingen av vekster. De som tåler mobbing i år og tiår fra andre i landbruket, fordi de blant annet nekter å bruke gift. Grunnen til at man sprøyter er jo ikke at noen ønsker å bruke gift, men at det er lettvint! Du må ha mer tid hvis du skal drive økologisk...

- Jeg har forresten aldri i mitt liv som journalist brukt så mye tid på en sak som på sprøytesaken. Jeg er virkelig glad for at jeg jobber i fagpressen, og har det privilegiet at jeg kunne bruke den tiden som var nødvendig!

"... vi som jobber i fagpressen, bør være slemme litt oftere."