Nestor Norborg

Nå er han på visitt, som deltaker på høstmøtet i Norsk redaktørforening, og gleder seg over flott vær og gjensyn med gamle venner.

- Jeg fikk være med og bygge opp Romsdals Budstikke. Gjøre alle feil, og alle slags gode ting. På slutten av 1960-årene fikk vi høre at nå måtte vi skynde oss og få en del ting på plass - "for neste år skal vi begynne med budsjett!"

Norborg ler godt mens han skryter av byen som mange innflyttere hevder det kan være vanskelig å bli integrert i.

Presse-biografien begynte i Vårt Land i 1964. Der var unge Norborg i tre år, før han begynte i RB i Molde. Han ble helt  til 1983, først som journalist, senere som redaktør. Så dro han til Drammens Tidende, og videre til Østlandets Blad i 1991.

- Det ble tre år i ØB før jeg ble redaktør i Kommunal Rapport i 1994.

- Du har rikelig erfaring fra både dagspresse og fagpresse. Hva er morsomst?

- Begge deler er morsomt, men det er visse forskjeller. Dagspressen er veldig innrettet etter døgnet, og det var en stor overgang for meg da jeg kom til fagpressen. I KR,  med sin fjortendagersfrekvens, hadde jeg nyhetsabstinens i fire dager ved hver utgivelse... Men, jeg oppdaget snart fordelene ved å kunne gå bak nyhetene. Dét er fagpressens store styrke, og deler av fagpressen jobbet med dybdejournalistikk lenge før dagspressen begynte med det.

- Det dags- og fagpresse har felles, er likevel nyhetene. Det er grunnmuren i begge kanaler. Og gjennom nettet kan også fagpressen bli enda flinkere med nyheter - samtidig som bladene kan dyrke bakgrunnsjournalistikken enda mer.

- Fagpressen blir fortsatt ofte kritisert for å være for lite kritisk i sin journalistikk. Er det grunnlag for det?

- Historien her er jo at Redaktørplakaten har vært innført i Den Norske Fagpresses Forening siden lenge før jeg kom med i kanalen. Men det var nødvendig med en del harde tak som jeg var med på som leder for Fagpressens redaktørforening. Det finnes vel alltid utgivere som sier "sånt skriver vi ikke i vårt blad". Men, skal de være med i Fagpressen, må de akseptere at Redaktørplakaten skal være en realitet!

- Er økonomisk uavhengighet viktig for fagblader?

- Jeg har vært i en veldig fin situasjon som fagpresseredaktør, fordi vi har vært økonomisk uavhengig av eierne. Jeg mener at det bør tilstrebes der det er mulig. Men det er ikke mulig alle steder! Jeg synes likevel at alle blader bør gjennom den diskusjonen - fordi det bevisstgjør både redaktøren og eierne.

- Du spurte om hva som er morsomst av fag- og dagspresse... Det er jo mer konkurranse i dagspressen, og jeg er veldig glad for at jeg fikk med meg tiden med to konkurrerende aviser - både her og i Drammen!

Øyvin Norborg kaller seg et menneske med et klart konkurranseinstinkt, enten det gjelder idrett eller journalistikk. Men han vil gjerne snakke mer om fagpressens fortreffelighet.

- Det er så givende å kunne sette folk til å jobbe lenger. Da vet vi at vi kan gi leserne bedre bakgrunn!

Dessuten er det et privilegium å komme så nær makten som man gjør i fagpressen, mener Norborg.

- I KR gjennomførte vi undersøkelser som viste at nest etter lokalavisen, var KR viktigst for politikere og byråkrater i kommune-Norge!

- Du er på vei ut av det vanlige arbeidslivet - men du har ikke tenkt å slutte å arbeide?

- Nei, jeg har lyst til å jobbe med informasjon og kommunikasjon, overfor kommuner, og i redaksjoner med organisasjons- og bladutvikling. Jeg har etablert firma og kalt det Norborg Communications. Øyvin sier han gleder seg til å jobbe mer med å utvikle gode arbeidsmiljøer.

- I all slags arbeid skal man lære seg å rose. Vi er mennesker av kjøtt og blod, og journalister er kritiske av natur. For oss i medieorganisasjonene blir det ekstra nødvendig at vi lar det ligge lengst fram i pannen å gi ros og oppmuntring. Du blir aldri bedre enn du gjør nestemann! Det er min devise, sier Øyvin Norborg og innrømmer at han også skal spille mer golf når han blir pensjonist om et par dager.