Kunsten å leve blant blader

Han er etter hvert nesten like vel bevandret i norsk som i dansk fagpresse. Da han for fem år siden valgte å slutte ved journalisthøyskolen i Århus og etablere eget firma, hadde han allerede rukket å bli hentet inn til rådgivning i det som da var Skolefokus.

Svein-Ivar Fors i Fagpressen inviterte Flemming til Fagpressedagen 2000, dit han ankom med favnen full av fersk bok; "Kunsten at lave blade".

- Jeg solgte en hel del bøker, og snakket med mange redaktører. Dette besøket ble en døråpner til norsk fagpresse og en medvirkende årsak til at jeg tok skrittet og ble selvstendig bladrådgiver i 2001.

Samme året ble Flemming trukket inn i prosessen med sammenslåingen av bladene Basis og Arena, til Fagbladet. Dette er stadig det største prosjektet bladkonsulenten har hatt, men det er blitt mange større og mindre rådgivingsoppgaver blant norske fagblader.

For et par år siden lanserte han produktet "Bladettersyn", og etter hvert også mini-bladettersyn, der flere redaksjoner trommes sammen og alle får en god porsjon gode råd, uten å måtte betale for dem alene.

- Hva liker du best ved arbeidet ditt?

- At det er så forskjellig! Jeg er på mange måter en utålmodig sjel som liker at det skjer noe nytt ofte.

Flemming Sørensen har grafisk utdanning og har blant annet designet en rekke plakater og bøker. På hjemmekontoret i underetasjen i det store huset i Viborg har han både tegnebord med alt tenkelig utstyr og stor skjerm til å arbeide med design. Når han ikke farter rundt i redaksjonene og strør om seg med gode råd og velrettet kritikk, sitter han gjerne her noen uker om gangen og designer noe. Hvis han da ikke arbeider med innholdet til en bok. Det kan fort komme mer mellom stive permer en bøker om bladdesign og -redigering.

Men, snart er han på besøk i en redaksjon igjen. Flemming ser seg selv som en som hjelper dem som jobber i et blad, til selv å få gode ideer og bli klar over hva de er gode til.

- Jeg har med meg en blanding av erfaring og fingerspitzgefühl som langtfra er noen vitenskap, men derimot mye sunn fornuft. Dessuten, etter å ha forholdt meg til atskillige hundre blader, har jeg lett for å se, og jeg kommer på hva som har vært prøvd før av andre. Man skal lære seg å bruke øynene, og ikke måtte finne opp den dype tallerkenen hver gang...

- Hvordan holder du tritt med den faglige utviklingen innenfor alle de felt som virksomheten din berører?

- Jeg følger med i fryktelig mange blader! Jeg får en masse hjem i postkassen, fra Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia. Det er ikke tid nok til å lese alle like grundig, men jeg bruker mye tid på å følge med. I tillegg deltar jeg på en del konferanser, inkludert den norske Fagpressedagen. Og så er det jo slik at hver gang jeg skal forholde meg til et nytt blad, må jeg se grundig på det - og på konkurrentene.

- Hvordan ser framtiden for den nordiske fagpressen ut?

- For det første; fagpressen er der. Også i framtiden vil vi se et meget bredt utvalg av trykte fagblader. Antakelig vil vi også se en rekke fagblader lukke, blant annet fordi de blir enda dyrere å distribuere. Å arbeide med andre distribusjonsformer er derfor viktig. Om ti-tjue år kan vi kanskje hente ferske abonnementsblader hos bakeren - eller hos Narvesen eller Posten.

- Enda viktigere er det kanskje å hele tiden arbeide med å kjenne våre lesere. Framtidens fagblad blir ikke skapt bak lukkede dører.

Noen av de beste bladene blir laget primitivt, mener Flemming Sørensen.

- Men de blir laget av noen som har noe å fortelle - til noen som brenner etter å få vite! Vi må aldri bli så profesjonelle at vi fjerner oss fra de brennende sjeler. En av de viktigste utfordringene i framtiden blir å gjenfinne sjelen. Hvorfor skal vi i det hele tatt lage dette bladet?! I all sin enkelhet skal man være uunnværlig. Ellers kan man nemlig godt unnværes!