Ingen kopist akkurat

Han skapte overskrifter i Jyllands-Posten, den unge antropologistudenten, da han i et foredrag proklamerte at museene i vesten snarest måtte levere tilbake oldsakene de hadde stjålet fra andre land. - Ellers kan vi like gjerne sprenge museene våre!

John-Willy Rudolph  var en kjent studentpolitiker og aktivist i sin ungdom. Siden 1980 er han kjent som grunnleggeren av Kopinor og direktør samme sted. Han regnes nærmest som Kopinor personlig, i Norge - og i resten av verden.

Nå skal han slutte, etter eget ønske. Etterfølgeren, Yngve Sletthom, er utnevnt og overtar 1. juli. Da blir Rudolph direktør for Kopinors utviklingsfond og fortsetter å jobbe med den internasjonale delen av virksomheten. Han skal innrede hjemmekontor og gleder seg til å vie seg helt til det som han påstår har vært venstrehåndsarbeid fram til nå: Innsatsen for å bygge opp kollektive forvaltningsorganisasjoner for opphavsrett i land over hele verden.

- Vi har bidratt og lykkes i omlag 50 land. Og det er viktig å presisere at vi ikke er misjonærer. Vi drar ingen steder uten å være invitert, og vi har måttet avvise mange, påpeker Rudolph.

Han sørget tidlig for at Kopinors utviklingsfond, akkurat som for norske rettighetshavere, kanaliserte pengene dit de hørte hjemme. Dermed var det midler til rådighet når John-Willy Rudolph ble invitert for å hjelpe til med å bygge opp opphavsrettsorganisasjoner rundt i verden.

- Jeg ser på dette arbeidet som demokratibygging. Organisasjoner for musikere, skribenter og komponister finnes i forbausende mange land. Ingenting er bedre enn om disse organisasjonene kan være byggeklosser for demokrati. I mange land er også de enkelte rettighetshaverne svært fattige, så det er direkte fattigdomsbekjempelse å sørge for at de får sine vederlag!

- Dette har heldigvis også norske utenriksstasjoner oppdaget, og vi får dem ofte med på finansieringen, sier John-Willy Rudolph.

Selv er han født i Beijing i Kina, for snart 65 år siden. Med sine misjonærforeldre bodde han også i Japan og i USA i løpet av oppveksten.

- Jeg tror det gjør noe med et menneske, det å kjenne flere kulturer. Man tenker litt annerledes - søker forskjellige løsninger.

Rudolph har ikke vært tilbake i Kina siden han forlot landet som seksåring, men om få dager reiser hele familien. Det gleder han seg til.

Kopinor-modellen er bygget på den kollektive forvaltningen av opphavsrett, gjennom organisasjoner som representerer rettighetshavere. Kopinor har selv 21 medlemsorganisasjoner, og det tilstrebes en likevekt mellom forleggere og rettighetshavere.

- Men hvordan skal det gå med alle som lever av å forvalte Kopinor-midler - for eksempel Fagpressen - når mer og mer blir digitalt?

- Det er umulig å spå om det. Vi må se i øynene at de avtalene Kopinor har bygget opp, er under sterkt teknologisk press. Men, det er jo også åpnet for digitale avtaler.

- Vi har også lykkes internasjonalt, med å få den amerikanske forfatterforeningen til å gå til rettssak mot Google og bibliotekene. Ikke for at digitaliseringen skal stanses, men fordi det er avgjørende viktig å få på plass kjøreregler for hvordan den kan foregå legalt.

- Når det gjelder Fagpressen, vil jeg si at den vil tjene på å engasjere seg mer aktivt - synlig og hørbart - om opphavsrett!

- Vinterens lange strid med Kommunenes Sentralforbund kostet 20 millioner kroner, har noen regnet ut. Representerer konflikten likevel en seier for Kopinor?

- Jeg vet jo ikke hva Vederlagsnemnda gjør, og hva det endelige utfallet blir. Men siden Kopinor begynte, har vi passert omlag to milliarder kroner inn i systemet. Da er 20 millioner tålelig, mener John-Willy Rudolph.

sitat:

"Fagpressen vil tjene på å engasjere seg mer aktivt om opphavsrett!"