Det er et stort potensial for konflikt mellom likestillingspolitikk og grønn politikk. Flere viktige likestillingsreformer ble begrunnet med at kvinners deltakelse i arbeidslivet er bra for veksten i økonomien. Mange feminister stiller imidlertid spørsmål ved premissene for vekst.
Likestilling på naturens bekostning?
Både den svenske forfatteren og feministen Nina Björk og norske Linn Stalsberg, spør om ikke feminismen har mistet sitt samfunnskritiske potensial. Björk med boken Lyckliga i alla sina dagar - om penger og menneskers verdi, og Stalsberg med Er jeg fri nå - tidsklemte damer i verdens beste land. De viser til hvordan feminismen på 1970-tallet var innvevd i et ønske om samfunnsendring. Samfunnet skulle bli mer rettferdig, tiden mer vår egen, arbeidet og makten mer rettferdig fordelt. Ble likestillingspolitikken i stedet en politikk for en mer konkurransedyktig markedsøkonomi og forbruksvekst utover naturens tålegrense?
Det er ikke bare kvinnen selv som tjener på å innta styreverv eller jobbe hardt for en karriere: Også andre tjener på dette, som næringsliv og samfunnsøkonomi. Er det slik at dagens likestillin
