AddToAny

- VI TRENGER EN TILLITSREFORM

- VI TRENGER EN TILLITSREFORM
Fagfolk må får større innflytelse på organisering av pasientbehandlingen. I dag er det lang vei opp til de som tar avgjørelser i sykehusene, mener streikeleder i Psykologforeningen Rune Frøyland.
TIDENES LENGSTE SYKEHUSSTREIK endte med nederlag i Rikslønnsnemnda. Nå tar Akademikerne saken til Arbeidsretten. Visepresident i Psykologforeningen, Rune Frøyland, ledet Akademikerne i konflikten som på folkemunne ble kalt legestreiken. Men selv om streiken først og fremst dreide seg om legenes arbeidssituasjon, vil ikke Frøyland kalle dette en solidaritetsstreik.

- Det har i lang tid vært misnøye med detaljstyringen av sykehusene, også blant psykologene. New Public Management, med rapporteringer og styringssystemer, påvirker organiseringen av pasientbehandlingen og gjør den mindre fleksibel. Psykologene får begrenset timer til rådighet per pasient, de må organisere seg slik at de får nok «produksjon», og siden man har individuelle mål for den enkelte pasienten, blir det vanskeligere å trekke inn eksempelvis familien i samtalen, sier han.

Frøyland mener at styringen fra HR-ansatte i sykehusene har økt, og at behandlernes syn på organiseringen av tjenestene tilsidesettes:

- Gjennom flere år har vi påpekt at man må lytte mer til dem som har nær kontakt med pasientene. Det bør ikke være administrasjonen som skal legge premisser for behandlingen.

Visepresidenten mener at misnøyen blant psykologer og annet behandlende personell i sykehusene har vært økende.

- Allerede
Gå til mediet

Flere saker fra Tidsskrift for norsk psykologforening

Den ukentlige arbeidstiden for de fleste psykologer er 37,5 timer, men det er mange som jobber mer enn det - i hvert fall noen uker. Andre uker jobber man mindre.
Denne overskriften leder kanskje tankene hen til menneskemøter mellom pasient og behandler. I mange år har det vært stort fokus på å forbedre eektivitet, kvalitet og produktivitet i disse møtene. Dette er legitime og ønskelige mål, men jeg vil rette oppmerksomheten mot hvordan menneskene som går på jobb i helsetjenesten ivaretas og lyttes til, og mot behovet for økt tillit i tjenesten.
Formålet med tilsynssaker er å bidra til sikkerhet og kvalitet i tjenestene, samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.
Kognitive evnetester er treffsikre i ansettelsesprosesser, men kan slå uheldig ut for minoritetsgrupper og dermed undergrave mål om mangfold i arbeidslivet.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt