Gravplassen
05.07.2017
Rennebu kirkegård har blitt utvidet flere ganger, og man antar at den siste utvidelsen fant sted omkring år 1900. Det betyr at store deler av den eldre kirkegården var opparbeidet på en tid hvor kistene var mindre enn dagens standard.
Når i tillegg kirkegården hadde stor utnyttelsesgrad og høy grad av gjenbruk, skapte dette utfordringer for drifta og et prekært behov for flere graver.
I arbeidet med reguleringsplanen ble det sett på fem alternative utvidelsesretninger. Alternativene ble vurdert ut fra forhold som jordkvalitet, grunnvannsstand, arrondering av dyrkamark og eksisterende infrastruktur.
To av alternativene (område 2 og 3) ble avskrevet tidlig på grunn av store mengder teknisk infrastruktur både til kirka og barneskolen som ligger i nærheten. I tillegg ble område 1 avskrevet på grunn av stor høydeforskjell mellom områdene og på den måten dårlig forbindelse opp til den eldre delen av kirkegården og kirka. De siste to områdene ble vurdert videre.
Jordforhold
Kirkegården ligger på gamle elveavsetninger med mye grus og stein. For å få en oversikt over jordkvaliteten ble det gravd fem jordprofiler på 1 meters dybde. Ved denne dybden kom elveavsetningene til syne, og massene besto deretter av større mengder grus og stein.
Begge de to siste alternativene (4 og 5) berørte dyrkamark med kornproduksjon.
Det ble derfor viktig å ta hensyn til arronderinga av dyrkamarka. Det medførte en utvidelse på 2,4 da sør og vest for kirka, ut mot Hurunda. Dette var det området som hadde dårligst jordkvalitet for matproduksjon, men også dårligst jordkvalitet for en kirkegård. For å forbedre jorda som i utgangspunktet var full av stein og grus, ble massene tromlet og steinene tatt ut. I tillegg ble det tilført og blandet inn matjord for å få en bedre struktur på massene. Dette var viktig med tanke på framtidig graving av kistegraver og urnegraver.
Vannstandsmålinger
Fordi det foreslåtte utvidelsesområdet lå lengst ned, på elveavsetninger ut mot Hurunda, var en av hovedproblemstillingene å finne ut hvordan grunnvannsstanden endret seg over tid. Det ble derfor gravd tre målepunkter hvor grunnvannsstanden ble målt ukentlig gjennom hele året. Målingene viste at vannstanden lå betydelig lavere enn 2 meter under bakkenivå gjennom hele måleperioden.
Elva Hurunda er i likhet med Orkla en regulert elv. Likevel er det kjent at Hurunda kan flomme i forbindelse med snøsmeltingen om våren. For å sikre at det ikke kommer flomvann inn på kirkegården ble det bygd en flomvoll langs elva ved parkeringsplassen.
Behov
I utgangspunktet var det definerte behovet ca. 200 nye kistegraver, men i løpet av prosessen ble det også klart at det var behov for muslimske graver og urnegraver. Det nye feltet fikk til slutt 188 kistegraver, 42 urnegraver og 12 muslimske graver.
Elementer som ble viktige å ivareta
Rennebu kirkegård ligger midt i kulturlandskapet med elva og dens randskog på den ene siden og kornåkrene på den andre. Utvidelsesområdet er kun på 2,4 da og ligger tett på både elva, randskogen og dyrkamarka.
Ved utformingen av den nye delen var det derfor viktig å begrense bruken av beplantning og antall arter, slik at dette landskapet kom fram. Noe av kantskogen nærmest utvidelsesområdet ble tynnet ut slik at vi fikk kontakt med elvene Hurunda og Orkla. Det ble kun plantet tre trær (Sorbus aucuparia 'Rosina' E) i ytterkanten ut mot dyrkamarka slik at man fortsatt har god kontakt med kulturlandskapet. I tillegg ble det plantet fire mindre buskfelt langs gjerdet, i tilknytning til blant annet en vannpost og minnesmerket for den navnede urnelunden. Artene som er brukt
Les opprinnelig artikkelI arbeidet med reguleringsplanen ble det sett på fem alternative utvidelsesretninger. Alternativene ble vurdert ut fra forhold som jordkvalitet, grunnvannsstand, arrondering av dyrkamark og eksisterende infrastruktur.
To av alternativene (område 2 og 3) ble avskrevet tidlig på grunn av store mengder teknisk infrastruktur både til kirka og barneskolen som ligger i nærheten. I tillegg ble område 1 avskrevet på grunn av stor høydeforskjell mellom områdene og på den måten dårlig forbindelse opp til den eldre delen av kirkegården og kirka. De siste to områdene ble vurdert videre.
Jordforhold
Kirkegården ligger på gamle elveavsetninger med mye grus og stein. For å få en oversikt over jordkvaliteten ble det gravd fem jordprofiler på 1 meters dybde. Ved denne dybden kom elveavsetningene til syne, og massene besto deretter av større mengder grus og stein.
Begge de to siste alternativene (4 og 5) berørte dyrkamark med kornproduksjon.
Det ble derfor viktig å ta hensyn til arronderinga av dyrkamarka. Det medførte en utvidelse på 2,4 da sør og vest for kirka, ut mot Hurunda. Dette var det området som hadde dårligst jordkvalitet for matproduksjon, men også dårligst jordkvalitet for en kirkegård. For å forbedre jorda som i utgangspunktet var full av stein og grus, ble massene tromlet og steinene tatt ut. I tillegg ble det tilført og blandet inn matjord for å få en bedre struktur på massene. Dette var viktig med tanke på framtidig graving av kistegraver og urnegraver.
Vannstandsmålinger
Fordi det foreslåtte utvidelsesområdet lå lengst ned, på elveavsetninger ut mot Hurunda, var en av hovedproblemstillingene å finne ut hvordan grunnvannsstanden endret seg over tid. Det ble derfor gravd tre målepunkter hvor grunnvannsstanden ble målt ukentlig gjennom hele året. Målingene viste at vannstanden lå betydelig lavere enn 2 meter under bakkenivå gjennom hele måleperioden.
Elva Hurunda er i likhet med Orkla en regulert elv. Likevel er det kjent at Hurunda kan flomme i forbindelse med snøsmeltingen om våren. For å sikre at det ikke kommer flomvann inn på kirkegården ble det bygd en flomvoll langs elva ved parkeringsplassen.
Behov
I utgangspunktet var det definerte behovet ca. 200 nye kistegraver, men i løpet av prosessen ble det også klart at det var behov for muslimske graver og urnegraver. Det nye feltet fikk til slutt 188 kistegraver, 42 urnegraver og 12 muslimske graver.
Elementer som ble viktige å ivareta
Rennebu kirkegård ligger midt i kulturlandskapet med elva og dens randskog på den ene siden og kornåkrene på den andre. Utvidelsesområdet er kun på 2,4 da og ligger tett på både elva, randskogen og dyrkamarka.
Ved utformingen av den nye delen var det derfor viktig å begrense bruken av beplantning og antall arter, slik at dette landskapet kom fram. Noe av kantskogen nærmest utvidelsesområdet ble tynnet ut slik at vi fikk kontakt med elvene Hurunda og Orkla. Det ble kun plantet tre trær (Sorbus aucuparia 'Rosina' E) i ytterkanten ut mot dyrkamarka slik at man fortsatt har god kontakt med kulturlandskapet. I tillegg ble det plantet fire mindre buskfelt langs gjerdet, i tilknytning til blant annet en vannpost og minnesmerket for den navnede urnelunden. Artene som er brukt
