Jasminka Penjin husker godt den første arbeidsdagen på kulturskolen i Fræna for 27 år siden. Hun var kommet flyttende fra storbyen Beograd, hvor hun var fiolinist og pedagog. Den første spilletimen på det lille tettstedet var med Jorunn Marie Kvernberg, som i dag er folkemusiker.
- Det var et spennende møte! Jeg kunne ikke noe norsk og den lille jenta så rart på meg. Kanskje hadde jeg litt mye sminke på også, sier Jasminka og ler.
Kulturskole-Norge ville gått i stå uten pedagoger og musikere fra andre land. Det finnes ingen samlet oversikt over hvem de ansatte i kulturskolene er, men det er ingen hemmelighet at det i grisgrendte strøk, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, er spesielt mange lærere med utenlandsk herkomst. Mange har bakgrunn fra østeuropeiske land, Ungarn, Bulgaria, Serbia, Russland og Polen, men også fra Sverige, Nederland og Canada. Hvordan opplever de møtet med den norske kulturskolen? Og hva tilfører de skoleslaget? Musikkultur dro til Fræna utenfor Molde for å finne det ut.
Kulturell smeltedigel
Det gamle, gule bolighuset som er kulturskolen, ligger på samme parkeringsplass som rådhuset. Skolen har verken resepsjon eller inngangsparti. Inngangsdøren fører rett inn i et undervisningsrom, som også er møterom. Der har de ni ansatte stabsmøte. Denne dagen blir det ledet av den nytilsatte rektoren Randi Anita Dale fra Fræna. I nær 40 år var det Veroljub Penjin fra Serbia som var skolens rektor. Han har akkurat gått av med pensjon. I hans tid ble lærerstaben en kulturell smeltedigel, med musikere fra Serbia, Bulgaria og Norge. Han måtte ansette lærere fra andre land, deriblant sin egen kone Jasminka, for å få besatt stillingene. Ofte på deltid. Jasminka begynte i 27 prosent stilling.
- Er de utenlandske pedagogene som trår til på bygdene en kriseløsning eller berikelse?
- Begge deler, sier Veroljub uten å nøle.
Minimalt med forskning
Anders Rønningen er forskningskontakt og rådgiver i Norsk kulturskoleråd. Han sier det finnes svært lite forskning på kompetansen til dem som underviser i kulturskolene, heller ingen kartlegging av nasjonalitet eller hvor de ansatte er utdannet.
- Ingen har forsket på dette. Kompetanse i kulturskolen er underforsket, sier han.
Han har startet kartlegging i regionen Telemark, Buskerud og Vestfold. Der ser det ut til at 20 prosent av de fast ansatte kulturskolelærerne har bakgrunn og utdannelse fra utlandet.
- Hvis så mange som 20 prosent har bakgrunn fra utlandet, vil det være nyttig å vite mer om hva kompetansen representerer, siden vi ikke kjenner ekvivalenten til norsk utdanning. Når vi kjenner hvilke kompetanser