SKOG
16.02.2017
Det er et tankekors at skogbrukets målrettede innsats for å bedre miljøtilstanden i skog i praksis fører til at vi får flere arter på rødlista. Det er et ytterligere paradoks at miljøorganisasjonene så bruker antall rødlistearter i sin argumentasjon for at det i dag ikke drives et bærekraftig skogbruk.
Iåret som gikk kom det flere stortingsmeldinger som tok for seg skogbruk og naturmangfold.
Ved behandlingen av både stortingsmelding om naturmangfold og skogmeldingen, som begge kom i fjor, er flere miljøorganisasjoner lite nådige i sin kritikk av dagens skogbruk. De hevder at flere arter i skog sliter og at vi må øke skogvernet for å stanse tapet av naturmangfold.
Begrepet «stanse tap av naturmangfold» er adoptert fra konvensjonen om biologisk mangfold, som er en global avtale med mål om å ta vare på det biologiske mangfoldet og bruke biologiske ressurser på en bærekraftig og rettferdig måte. De fleste land i verden har nå forpliktet seg til et mål om å stanse tapet av naturmangfold innen 2020.
ER DET RIKTIG AT VI TAPER NATURMANGFOLD som følge av dagens skogbruk?
Skogen i Norge har over lang tid vært preget av menneskelig aktivitet. Dette har påvirket, og påvirker også i dag, det biologiske mangfoldet i skog. Beskrivelser og målinger av skogen ved inngangen til forrige århundre viste at skogen var glissen med få store trær og liten andel sammenhengende gammel skog. Utnyttelsen av døde trær til brensel gjorde at det også var få døde trær i skogen.
Agnar Barth, professor i skogskjøtsel, skrev i 1916 et advarende innlegg i Tidsskrift for norsk skogbruk. Tittelen lød «Norges skoger med stormskridt mot undergangen».
Barth slo fast at «Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke på langt nær dekker den aarlige hugst». Debatten som fulgte førte til at Stortinget opprettet Landsskogtakseringen i 1919. Siden den gang er det gjennomført 10 takster. Den siste oppdateringen kom i 2015.
DEN INTENSIVE UTNYTTELSEN AV SKOGRESSURSENE
fram mot forrige århundreskifte førte til at det var lite av livsmiljøer for mange skoglevende arter knyttet til døde trær og gammel skog, mens den plukkhogde åpne skogen ga gunstige forhold for lyskrevende arter.
Skogtilstanden ved overgangen til forrige århundre kan derfor ha vært en barriere for flere arter, hvor det
Gå til medietVed behandlingen av både stortingsmelding om naturmangfold og skogmeldingen, som begge kom i fjor, er flere miljøorganisasjoner lite nådige i sin kritikk av dagens skogbruk. De hevder at flere arter i skog sliter og at vi må øke skogvernet for å stanse tapet av naturmangfold.
Begrepet «stanse tap av naturmangfold» er adoptert fra konvensjonen om biologisk mangfold, som er en global avtale med mål om å ta vare på det biologiske mangfoldet og bruke biologiske ressurser på en bærekraftig og rettferdig måte. De fleste land i verden har nå forpliktet seg til et mål om å stanse tapet av naturmangfold innen 2020.
ER DET RIKTIG AT VI TAPER NATURMANGFOLD som følge av dagens skogbruk?
Skogen i Norge har over lang tid vært preget av menneskelig aktivitet. Dette har påvirket, og påvirker også i dag, det biologiske mangfoldet i skog. Beskrivelser og målinger av skogen ved inngangen til forrige århundre viste at skogen var glissen med få store trær og liten andel sammenhengende gammel skog. Utnyttelsen av døde trær til brensel gjorde at det også var få døde trær i skogen.
Agnar Barth, professor i skogskjøtsel, skrev i 1916 et advarende innlegg i Tidsskrift for norsk skogbruk. Tittelen lød «Norges skoger med stormskridt mot undergangen».
Barth slo fast at «Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke på langt nær dekker den aarlige hugst». Debatten som fulgte førte til at Stortinget opprettet Landsskogtakseringen i 1919. Siden den gang er det gjennomført 10 takster. Den siste oppdateringen kom i 2015.
DEN INTENSIVE UTNYTTELSEN AV SKOGRESSURSENE
fram mot forrige århundreskifte førte til at det var lite av livsmiljøer for mange skoglevende arter knyttet til døde trær og gammel skog, mens den plukkhogde åpne skogen ga gunstige forhold for lyskrevende arter.
Skogtilstanden ved overgangen til forrige århundre kan derfor ha vært en barriere for flere arter, hvor det
