Fagpressenytt

Året er 2002, det er stormøte i bygda, mange mjølkeprodusenter er i en situasjon med middels/små kvoter og fjøs som trenger oppgradering. Flere kombinerer mjølkeproduksjon med andre produksjoner som sau og gris. Gardene ligger som perler på ei snor langs dalen. Historien forteller at det ble starten til ei suksesshistorie med videreføring av mjølkeproduksjon i Lom og Skjåk. Den gang var det ei kraftig stimulering til etablering av samdrifter. Resultat ble fire samdriftsfjøs, med ulike selskapsformer. Noen ble bygd på utskilt tomt med et eiendomselskap og et driftselskap. Sandåe er et AS som inkluderer både driftsapparatet og drifta. Lom og Skjåk Sparebank lånte ut penger til prosjektene i det vesentlige med sikkerhet i samdriftsfjøsene, noe som gjorde det enklere å komme i gang med slike store samarbeidsprosjekter. I tillegg kom ordinær rentestøtte og lån fra Innovasjon Norge

Åtte bønder bygger ei framtid

Sandåe Samdrift ble etablert før det ble satt et tak på fem deltakere i ei samdrift. Helt fra dag en har eierskap til fjøset og eierskap til avgjørelser vært svært sentralt. Avgjørelser tas på mandagsmøtene der alle prioriterer å møte. Det betyr at motivasjonen for å delta på møtene er høy. Fordelen med å være mange er da er det helt naturlig og nødvendig å bøye seg for flertallet. Det skrives alltid et kort referat, og de som ikke møter er ansvarlig for å sette seg inn i hva som ble bestemt. På møtene legges regnskap og post fram for gjensidig orientering.



Rause med hverandre

Demokrati er utfordrende, det betyr at alle deltakerne har kjent på følelsen av å være i mindretall. Og som en av deltakerne spøker med, en blir god på å la noe ligge og kanskje ikke si mer enn det som er relevant for saken. Et prakteksempel på raushet er at alle deltakerne leverer rundballer til samdrifta. Prisen per ball er lik uansett. Bakgrunnen for beslutningen i Sandåe Samdrift er et ting jevner seg ut over år. Alle deltakerne bruker samme entreprenør og målet er det samme, kvalite