Fagpressenytt

På forhånd knyttet det seg stor spenning til hvilke råd Hjelpemiddelutvalget ville gi regjeringen. Og mandag 6. februar kunne utvalget overrekke sin rapport til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Det var forgjengeren hennes, Robert Eriksson (Frp), som nedsatte ekspertutvalget i 2015. Utvalget fikk i oppdrag å utrede hvordan norsk hjelpemiddelformidling best bør organiseres i en fremtid der en stadig større andel eldre i befolkningen legger press på systemet.

At regjeringen også har signalisert at den ser for seg å overføre mer av hjelpemiddelformidlingen over til kommunene, har bidratt til spenningen som preget møterommet i Arbeids- og sosialdepartementet da rapporten skulle presenteres. I hvilken grad vil utvalget gi råd som peker i samme retning? Regjeringen har koblet dette spørsmålet til kommunereformen, der større kommuner skal få flere oppgaver enn i dag. Og da har den pekt på deler av hjelpemiddelformidlingen.

Funksjonshemmedes organisasjoner frykter at dagens rettigheter i Folketrygden blir undergravd dersom kommunene får mer ansvar for hjelpemidlene.

I fjor mobiliserte Handikapforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Unge Funksjonshemmede skulder ved skulder for å bevare dagens hjelpemiddelformidlingen slik den er.



Delt i viktige spørsmål

Utvalget selv understreker at dagens norske modell med lovfestede rettigheter i Folketrygden i hovedsak skal videreføres. Men det er sprekker i fasaden. For nettopp i spørsmål om finansiering og folketrygd-rettigheter deler utvalget seg i et mindretall og et flertall: • Et flertall på tre vil at Folketrygden fortsatt skal finansiere «enkle og høyfrekvente» hjelpemidler som kommunene formidler. Mindretallet, med blant andre utvalgets leder, mener at kommunene også kan overta finansieringen av slike hjelpemidler. • Et mindretall på to ønsker at fastmonterte hjelpemidler i egen bolig - som personløftere og trappeheiser - fortsatt skal være i Folketrygden. Flertallet i utvalget foreslår derimot at kommunene og Husbanken overtar finansieringen av disse hjelpemidlene.

• Bare én representant i utvalget sier nei til å åpne for tilskuddsordninger i stedet for ordningen med utlån av hjelpemidler. Flertallet mener derimot at på enkelte områder kan en slik form for økonomisk støtte til å kjøpe hjelpemidler være fornuftig.



Rettigheter under press

Lars Ødegård er spesialrådgiver i Handikapforbundet og har sittet i ekspertutvalget som representant for brukersiden. Han har i alle disse tre spørsmålene tilhørt den delen av utvalget som vil beholde dagens ordning med individuelle, lovfestede rettigheter finansiert i Folketrygden. Og dermed: Han var den eneste som ikke ville åpne for en tilskuddsordning.

- Det er mye bra i Hjelpemiddelutvalgets rapport. Men vi må være på vakt, for viktige rettigheter er under press. Nå må funksjonshemmedes organisasjoner kjenne sin besøkelsestid, sier Ødegård til Handikapnytt.

Ødegård var forberedt på å måtte kjempe noen kamper da han gikk inn i utvalget som representant fra brukersiden.

- Rettigheter som vi har vunnet, må fortsatt forsvares, understreker Ødegård.

Og i hjelpemiddelsammenheng er det ingenting som er viktigere enn å bevare forankringen i Folketrygden, mener han.

- Det er grunnleggende at det er behovet til den enkel