Nettverk
25.04.2017
Erfaringene fra (del)privatiseringen av Statoil og Telenor bør tjene som lærdom for privatiseringskåte politikere i regjering og på Stortinget.
I Telenor ble en rekke aktiviteter solgt ut etter at selskapet ble børsnotert, alt fra kundesentra til satelittvirksomhet ble definert ut av kjernen og solgt. Forskningsvirksomheten, som løftet selskapet lenge før man kom på tanken om privatisering, har blitt kraftig redusert. Telenors internasjonale satsing har ført selskapet fra skandale til skandale, og påført eierne store økonomiske tap. For de ansatte har børsnoteringen vært en sammenhengende nedtur. Mange ansatte har tapt mye på redusert lønnsutvikling og dårligere pensjoner i forbindelse med salg og ousourcing, og de som fikk forbli i selskapet har vært gjennom sammenhengende nedbemanningsprosesser.
HISTORIEN OM STATOIL avviker ikke mye fra den om Telenor, og samsvarer også med forskningsbaserte funn fra privatisering av blant annet energisektoren i EU. Privatisering har ikke ført til økt konkurranse eller mindre monopolmakt, heller ikke lavere priser eller bedre tjenester. For selskapene har privatisering betydd økt kostnadsfokus på bekostning av satsing på industriell utvikling, og ansatte har gjennomgående tapt som følge av nedbemanninger, dårligere lønns- og arbeidsforhold og lavere pe
Les opprinnelig artikkelHISTORIEN OM STATOIL avviker ikke mye fra den om Telenor, og samsvarer også med forskningsbaserte funn fra privatisering av blant annet energisektoren i EU. Privatisering har ikke ført til økt konkurranse eller mindre monopolmakt, heller ikke lavere priser eller bedre tjenester. For selskapene har privatisering betydd økt kostnadsfokus på bekostning av satsing på industriell utvikling, og ansatte har gjennomgående tapt som følge av nedbemanninger, dårligere lønns- og arbeidsforhold og lavere pe