Irgens skrev nylig i en kronikk i Dagens Næringsliv at Vi er blant dem som går først inn i den digitale fremtiden, at vi er et av verdens mest digitaliserte samfunn, og at vår kostnadsstruktur gjør at teknologi innføres raskere enn i andre land".
- Hva dreier digitalisering seg egentlig om?
- Det som skjer nå kalles gjerne den fjerde industrielle revolusjon. Det er en teknologidrevet sosial omveltning. Den første industrielle revolusjonen var drevet fram av dampkraften, den andre elektrisiteten og den tredje da IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) kom på 1960-tallet.
Den første jobben til moren min var på Telegrafen i sveivetelefonens tid. Hun og kollegene koblet folk på linjene med kabler som de flyttet på. I dag tenker vi på det som en absurd manuell operasjon. Mange slike yrker ble borte, og etterhvert har vi flyttet grensene. Hvor mange bruker for eksempel postgiro i dag? Norge er det landet i verden med færrest bankfilialer per innbygger. I dag er telefonen banken min. Banktjenester er gått fra å være en banksektor til å bli en teknologisektor. Bankautomatene er på vei ut. Dagligvarehandelen er teknologisert. Jeg bruker ikke kontanter. Det har gått fra kontanter, til kort og til betalingsløsninger på telefonen.
- Hvordan kan det ha seg at den digitale utviklingen går så fort i Norge?
- Vi har en annen lønnsstruktur og vi har de minste lønnsforskjellene. Lavt utdannede tjener mer i Norge enn i mange andre land. Dersom teknologi kan spare arbeidsplasser, blir den innført raskere i Norge enn i andre land fordi vi tjener inn investeringene raskt. I India lønner deg seg mindre enn her.
Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Vi er et av de første landene i verden som går inn døra til framtiden. Du kan finne de mest avanserte AI-laboratorier i USA, men når du kommer ut på gata finner du gjerne en telefonautomat som bruker mynter. Til kontrast er hele nasjonen Norge et framtidslaboratorium.
Utfordringen er at vi ikke har noen å spørre når vi støter på de nye problemene dette medfører, vi er blant de første til å møte dem.
- Hvor skjer det?
- Det skjer her. Om ett år får Norge et nytt universitet. Høyskolen i Oslo og Akershus har 20.000 studenter, 74 forskningsgrupper, 4 fakulteter, 6 doktorgradsprogrammer og det største anvendte samfunnsvitenskaplige forskningssenteret nord for Berlin. Det blir Norges tredje største universitet og den største leverandøren av kandidater til velferdssamunnets yrker. Men vårt samfunnsoppdrag er ikke å undervise og forske, som mange tror. Samfunnet betaler lønna vår for å gjøre framtida bedre, for oss selv, for våre barn og barnebarn. Undervisning og forskning er verktøyene våre. Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling.
- 19-åringene som begynte på HiOA i høst, er født året etter Kyoto-avtalen. De pensjoneres om 47 år i 2064. Dersom vi tenker oss 47 år tilbake, til 1970, hvordan så verden ut? Det har vært en helt ekstrem utvikling siden da, og det vil skje ekstrem utvikling fram til 2064, men vi vet mer om framtida nå enn vi gjorde da, vi forsker mer på hvor utviklingen kan bringe oss. Og fremtiden vil bli mye mer utfordrende og den vil bli vanskelig. Vi snakker om energi- og miljøutfordringer, klimaendringer, pandemier, resistente bakterier, ressursmangler som for eksempel på sjeldne metaller. En dag vil vi mangle fosfat til kunstgjødsel. Og vi får de større migrasjonene.
- Vi er mer produktive. Tidligere har vi generert flere arbeidsplasser. Nå er det særlig to utfordringer. Den ene er at verdien av produktivitetsveksten ikke fordeles jevnt i samfunnet. Den andre er at tidligere endringer erstattet muskelkraft, mens den nye erstatter kunnskapsarbeidere. HiOA er den største leverandøren av arbeidskraft til velferdssamfunnets yrker. Noen yrker kan bli borte, eller de kan endre seg veldig. Kanskje teknologi kan gjøre at sykepleiere kan overta mye av det leger gjør, og frigjøre tid for legene. Resultatet blir høyere kvalitet. Men mange utdanninger er styrt av rammeplaner fra myndighetene, nettopp for å hindre variasjon og for rask utvikling. Det mener jeg er gammeldags tenkning. Det er en utfordring.
- Er vi godt nok rustet, eller hvor trenger vi ekstra styrke?
- Det skjer en sammensmeltning, en miniatyrisering. Det ene er at jeg på telefonen har tilgang til all verdens kunnskap. Det andre er at 20 milliarder dingsbomser, slik som biler, pacemakere, TV, nettbutikker og sosiale medier, er knyttet til internett og vet hva vi gjør. De produserer et massivt datavolum, såkalt Big Data. Gjennom hva folk søker på, vet for eksempel Google lenge før helsemyndighetene når det kommer en influensaepidemi. Det samme gjelder som temperaturmåling for trender, det er kunstig intelligens basert på store datamengder.
HiOA har Oslos eneste teknologifakultet og har nettopp skrevet under på en samarbeidsavtale med IBM for å etablere det IBM kaller Norges første Watsonuniversitet. Avtalen handler om å gjøre de siste teknologiene innen maskinlæring og prosessering av store datamengder tilgjengelig for våre studenter og våre forskere. For eksempel publiseres det to millioner forskningsartikler hvert år, det er ingen som kan følge forskningsfronten innen noen fagfelt. Men det kan teknologiske systemer som Watson gjøre. Da kan en sykepleier med hjelp av Watson raskere og mer presist sette en diagnose enn en lege kan i dag. Dette vil utfordre profesjonene og arbeidsfordelingen mellom en rekke yrker. Det som i mine øyne er interessant, er at det er en sosial omveltning drevet fram av teknologi.
- Du jobber med studenter, men hva skjer med kompetansen deres når de begynner å jobbe, og hva med oss som allerede er i arbeidslivet?
- Mange yrker vil få sterkt endret innhold. Hvordan skal vi utvikle oss når utviklingen ute i samfunnet går så fort? Noen tar en bachelor og eventuelt en master før de går ut i arbeidslivet. Men de må tilbake til etter- og videreutdanning mange ganger. Jeg mener at HiOA bør ta et karriereansvar, bli som et tannlegekontor som innkaller deg til ny time. Tidligere studenter må få jevnlige tilbud om muligheter på fagområdet vårt. Slik vil vi ta et karriereansvar for den enkelte, et livsløpsansvar.
Jeg tror det er viktig også fordi det er de mest ressurssterke som tar grep om sine egne liv før de er nødt til det. Andre vil bli glad for å bli innkalt, som til tannlegen. Teknologi gjør det enklere å håndtere dette.
Fakta
Kunstig intelligens (Artifical Intelligence-AI) dekker veldig mye og handler om hvordan mennesker resonnerer. Hvor funksjonelt reagerer hjernen? Det handler om å lage programmer for ting det krever intelligens for å løse.
Algoritmer er som en matoppskrift, punkt for punkt hva som skal gjøres og så enkelt at en maskin kan gjøre det.
Dyp læring er om hvordan hjernen virker og det som driver maskinlæring. Mennesker kan trekke konklusjoner utfra fakta. Vi opplever og lærer, for eksempel at når det regner blir det vått. Det handler om mønstergjenkjenning. Dette kan brukes på telefonen, TV-ene våre, reiseruter, oljeutvinning, sykdomsbehandling.
Big Data er et massivt datavolum. Gjennom hva folk søker på, vet for eksempel Google lenge før helsemyndighetene når det kommer en influensaepidemi.
