Han kom fem minutter før innledningen og spurte om jeg kunne skaffe ti doruller. Han skulle bruke dem til å snakke om befolkningsveksten i verden
7. februar 2017 mottok verden den triste nyheten om at den enestående kunnskapsformidleren og underholderen (edutainer som han beskrev seg selv), den 68-årige professoren Hans Rosling, var død, etter ett år som kreftsyk.
https://www.youtube.com/watch?v=FACK2knC08E
Han har stort sett brukt sitt voksne liv på å gjøre oss klokere, men ble verdenskjent etter en TED-talk i 2006. Her presenterte han blant annet den første såkalte sjimpansetesten: Han målte kunnskapene om barnedødelighet blant studentene sine, og fikk oppsiktsvekkende resultater.
{f2}
Studentene skåret dårligere enn hva en sjimpanse ville gjort, de oppnådde altså dårligere resultater enn tilfeldig.
Vi nordmenn kommer ikke bedre ut. I en av Roslings spørreundersøkelser viser det seg at nordmenn tror langt færre barn kan lese og skrive, langt færre barn er vaksinert og at verdens befolkning lever mye kortere enn det som er tilfellet.
Folk svarer betydelig dårligere enn en sjimpanse ville gjort.
Hans Rosling
Halvparten av alle nordmenn tror andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom er dobbelt så høy i dag sammenlignet med for 20 år siden. Det riktige er at andelen nesten er halvert, fra 40 prosent i 1990 mot rundt 20 prosent i dag.
{s1} Han kom fem minutter før innledningen og spurte om jeg kunne skaffe ti doruller. Han skulle bruke dem til å snakke om befolkningsveksten i verden Overseas Development Institute/Fickr cc
- Det er tre svaralternativer på spørsmålene vi stiller. Folk svarer betydelig dårligere enn en sjimpanse ville gjort. Den ville i alle fall hatt en tredjedel rett. Så dette dreier seg ikke om vanlig uvitenhet, men om en uvitenhet som aktivt blir opprettholdt, har Rosling sagt om undersøkelsen.
Som Gapminder-stiftelsen skriver på sine nettsider: Bare forutinntatthet kan få oss til prestere dårligere enn tilfeldig.
Kjærlighet til fakta
Rosling studerte statistikk og medisin og ble først utdannet lege. Senere ble han professor i internasjonal helse ved Karolinska Institutet i Stockholm. De siste ti årene viet imidlertid Rosling sitt liv til stiftelsen han grunnla i 2005, Gapminder.
{f1}
Stiftelsen gjennomfører blant annet undersøkelser som beskrevet over om globale mønstre og makrotrender innen for eksempel helse, økonomi og miljø. De avdekker store kunnskapshull i befolkningen og produserer kunnskap som fyller ut disse: Når vi møter uvitenhet, ønsker vi å finne kuren. Noen ganger må fakta bare leveres. Men i mange tilfeller kan fakta være vanskelig å akseptere, fordi de ikke stemmer med andre misforståelser. De virker kontraintuitive. I disse tilfellene må vi finne opp nye enkle måter å forklare dem på.
Det er Roslings metode som har gjort ham verdenskjent. Episoden beskrevet innledningsvis er slik en tidligere ansatt i et stort norsk parti minnes ham på Facebook. Det er betegnende for pedagogen Rosling: Han forenklet uten å fordumme. Illustrert med gode eksempler og historier. Som i foredraget hans om kvinner i arbeidslivet og økonomisk vekst, som han illustrerer gjennom en fortelling om hvordan hans eget liv ble forandret da hans mor fikk tilgang på sin første vaskemaskin.
Eller gjennom en imponerende og underholdende framstilling av statistikk, som når han knuser mytene om sammenhengen mellom religion og fødselsrater blant annet ved å bygge et tårn av emballasjen fra publikums utdelte notatbøker. Rosling benytter seg også av imponerende egenutviklede grafiske fremstillinger av statistikk, som gjør det mest komp