Arkitektur N
09.12.2016
Økt bruk av tre som byggemateriale er et av svarene på klimautfordringen. Og selv om tre ikke er svaret på alle spørsmål alle steder i verden, er det liten tvil om at potensialet for å øke bruken av tre fra norske skoger er betydelig. Hvor står norsk skogbruk i dag? Hva gjøres, hva kunne gjøres, og hva er arkitektenes muligheter for å påvirke utviklingen i riktig retning? Pasi Aalto har vært i den
...globale skogen. Jordklodens skoger absorberer ca. 30% av verdens CO2-utslipp gjennom fotosyntesen og lagrer i tillegg store mengder CO2 i både ny og gammel skog. Samtidig har verdens totale skogareal blitt redusert med ca. 1,2 mill km2 fra 1990-tallet, en reduksjon som i stor grad har foregått i Afrika sør for Sahara, Latin-Amerika og Karibien.1 Rundt 2/3 av verdens skoger er nå forvaltet, noe som gjør at skogarealet har økt i EU, Nord-Amerika og spesielt i Kina.
Grunnene til avskogingen er sammensatte og varierer fra område til område. I Brasil, som har mest avskoging i verden akkurat nå, er det påvist en sammenheng mellom soyabønnepriser, tømmerpriser og prisene for oksekjøtt, en klar indikasjon på hvordan etablering av soyaplantasjer skjer på bekostning av regnskog. I tillegg bruker de fattige ved til å sterilisere vann og varme mat, noe som påvirker skogen lokalt. I Afrika sør for Sahara dekkes mer enn 80% av de rurale husholdningenes energibehov av trekull, og på Australias østkyst er skogarealene kraftig redusert som følge av bygging, brann og mangel på helhetlig politikk. Avskoging er et lokalt og globalt problem som er estimert til å bidra med 17% av verdens menneskeskapte klimagassutslipp, 50% mer enn sjøfart, luftfart og landtransport til sammen.2 Til tross for at vi har hjelpemidler som CITES-listen og IUCN Red List, er det en stor gråsone innenfor internasjonal hogst. Regnskogfondet anbefaler å styre unna alt regnskogtømmer og tropiske tømmerplantasjer, inklusiv de som er godkjent av FSC, fordi plantasjene blir etablert ved å hogge regnskog. Samtidig melder UNEP og Interpol at i deler av Indonesia foregår opp mot 90% av hogsten ulovlig med sikte på falsk sertifisering og smugling til vestlige markeder. Den ulovlige hogsten har anslagsvis 15-30% av det totale globale markedet.3 Regnskogtømmer blir også brukt i Norge. I 2013 avdekket Regnskogfondet 68 bygninger fra 2005-2013, tegnet av kjente norske arkitektkontorer, som inneholdt regnskogtømmer, nesten halvparten fra det utrydningstruede treslaget Okoume.4 Skogforvaltning i Norden
Heldigvis er situasjonen lysere i Skandinavia, med godt forvaltede skoger. Mens Island og Danmark har lite hogst, er Sverige verdens 3. største eksportør av trevirke, etter Canada og USA, med Finland på 5. plass. I Norge har vi hatt en jevn hogst av skogene våre siden 1990-tallet, rundt 10 mill. m3 i året. Samtidig har tilveksten økt til rundt 25 mill m3 per år. Vi har nå ca. 850 mill m3 tømmer stående i norske skoger.5 Dette tilsvarer 100 m3 per bygning i Norge i 2015, eller ca. 2600 m3 per bygning bygd i 2015.
Selv om det er faglig enighet om at det er forsvarlig å øke uttaket i Norge med 6-7 millioner m3 i året, er gjengroing et større problem enn overdreven hogst. En stadig eldre skog tar opp mindre CO2 enn en ny og hurtigvoksende skog. Når trærne blir for gamle dør de, og gjennom forråtnelse slipper det lagrede karbonet ut i atmosfæren igjen. Å la plantet skog råtne på rot er dermed ingen god løsning for å redusere klimaendringene, men den gamle skogen er allikevel viktig for mange av våre arter som krever sammenhengende gammelskog med delvis forråtnelse for å overleve. Denne balansegangen mellom biodiversitet og karbonlagring er kun mulig gjennom god skogforvaltning.
Samtidig er Norges boreale skog en saktevoksende skog sammenlignet med skog i varmere klimaer. Høye lønninger og et kupert terreng som øker kostnadene ved avvirkning, bidrar til at den norske skognæringen har et høyere kostnadsnivå enn mange andre steder i verden. Men kanskje den tydeligste indikasjonen på lønnsomheten i norsk skogdrift er skogeierne selv. 94% av eiendommene, eller 78% av skogarealet i Norge, eies i dag av ca. 120 000 privatpersoner. Av disse hadde ca. 21 400 meldt inn positiv inntekt fra skogen i 2014, i gjennomsnitt 41 000 kroner. Kun de med over 20 000 daa kunne vise til en gjennomsnittlig inntjening på 541 000 kroner. I 2014 gjaldt dette 50 personer. Selv om skogforvaltning og hogst drives med langsiktig perspektiv, er det likevel åpenbart at det ikke er noen enkel sak å bli rik på skog i Norge i dag.
En ny skogeier merker også fort at skog ikke er skog. Rette, fine stammer, lite kvist og en jevn avsmalning gir tømmer som kan bli til bygningsmaterialer, som per i dag gir mest fortjeneste, mens krokete fjellbjørk nær skoggrensa fort ender opp som ved, hvis det i det hele tatt felles. Selv om skogeieren har en fin skog, er det ikke alltid at infrastrukturen gjør det mulig å utnytte den. Kupert og utilgjengelig terreng krever sitt, både i form av timer og diesel i hogstmaskinene. En god forvaltning av skogen og langsiktig planlegging er essensielt for å utnytte ressursene og ende opp med godt trevirke.
Norske treslag
Norge har 34 opprinnelige treslag. De fleste av oss er godt kjent med gran, furu og bjørk, men å skille asaliene fra hverandre er mer for de spesielt interesserte. Selv om vi ser bort fra arter som er importert og plantet, som for eksempel sitkagran, har de norske trærne rikelig variasjon i både tekniske, praktiske og estetiske egenskaper. Hvor godt vi klarer å utnytte disse egenskapene er allikevel avhengig av vår kompetanse. Vi vet hvordan seinvokst gran eller kjerneved av furu kan bidra til en varig løsning i bygg, både teknisk og estetisk. Eik, bjørk og osp er alle kjente innslag i norsk arkitektur, men paradoksal
Gå til medietGrunnene til avskogingen er sammensatte og varierer fra område til område. I Brasil, som har mest avskoging i verden akkurat nå, er det påvist en sammenheng mellom soyabønnepriser, tømmerpriser og prisene for oksekjøtt, en klar indikasjon på hvordan etablering av soyaplantasjer skjer på bekostning av regnskog. I tillegg bruker de fattige ved til å sterilisere vann og varme mat, noe som påvirker skogen lokalt. I Afrika sør for Sahara dekkes mer enn 80% av de rurale husholdningenes energibehov av trekull, og på Australias østkyst er skogarealene kraftig redusert som følge av bygging, brann og mangel på helhetlig politikk. Avskoging er et lokalt og globalt problem som er estimert til å bidra med 17% av verdens menneskeskapte klimagassutslipp, 50% mer enn sjøfart, luftfart og landtransport til sammen.2 Til tross for at vi har hjelpemidler som CITES-listen og IUCN Red List, er det en stor gråsone innenfor internasjonal hogst. Regnskogfondet anbefaler å styre unna alt regnskogtømmer og tropiske tømmerplantasjer, inklusiv de som er godkjent av FSC, fordi plantasjene blir etablert ved å hogge regnskog. Samtidig melder UNEP og Interpol at i deler av Indonesia foregår opp mot 90% av hogsten ulovlig med sikte på falsk sertifisering og smugling til vestlige markeder. Den ulovlige hogsten har anslagsvis 15-30% av det totale globale markedet.3 Regnskogtømmer blir også brukt i Norge. I 2013 avdekket Regnskogfondet 68 bygninger fra 2005-2013, tegnet av kjente norske arkitektkontorer, som inneholdt regnskogtømmer, nesten halvparten fra det utrydningstruede treslaget Okoume.4 Skogforvaltning i Norden
Heldigvis er situasjonen lysere i Skandinavia, med godt forvaltede skoger. Mens Island og Danmark har lite hogst, er Sverige verdens 3. største eksportør av trevirke, etter Canada og USA, med Finland på 5. plass. I Norge har vi hatt en jevn hogst av skogene våre siden 1990-tallet, rundt 10 mill. m3 i året. Samtidig har tilveksten økt til rundt 25 mill m3 per år. Vi har nå ca. 850 mill m3 tømmer stående i norske skoger.5 Dette tilsvarer 100 m3 per bygning i Norge i 2015, eller ca. 2600 m3 per bygning bygd i 2015.
Selv om det er faglig enighet om at det er forsvarlig å øke uttaket i Norge med 6-7 millioner m3 i året, er gjengroing et større problem enn overdreven hogst. En stadig eldre skog tar opp mindre CO2 enn en ny og hurtigvoksende skog. Når trærne blir for gamle dør de, og gjennom forråtnelse slipper det lagrede karbonet ut i atmosfæren igjen. Å la plantet skog råtne på rot er dermed ingen god løsning for å redusere klimaendringene, men den gamle skogen er allikevel viktig for mange av våre arter som krever sammenhengende gammelskog med delvis forråtnelse for å overleve. Denne balansegangen mellom biodiversitet og karbonlagring er kun mulig gjennom god skogforvaltning.
Samtidig er Norges boreale skog en saktevoksende skog sammenlignet med skog i varmere klimaer. Høye lønninger og et kupert terreng som øker kostnadene ved avvirkning, bidrar til at den norske skognæringen har et høyere kostnadsnivå enn mange andre steder i verden. Men kanskje den tydeligste indikasjonen på lønnsomheten i norsk skogdrift er skogeierne selv. 94% av eiendommene, eller 78% av skogarealet i Norge, eies i dag av ca. 120 000 privatpersoner. Av disse hadde ca. 21 400 meldt inn positiv inntekt fra skogen i 2014, i gjennomsnitt 41 000 kroner. Kun de med over 20 000 daa kunne vise til en gjennomsnittlig inntjening på 541 000 kroner. I 2014 gjaldt dette 50 personer. Selv om skogforvaltning og hogst drives med langsiktig perspektiv, er det likevel åpenbart at det ikke er noen enkel sak å bli rik på skog i Norge i dag.
En ny skogeier merker også fort at skog ikke er skog. Rette, fine stammer, lite kvist og en jevn avsmalning gir tømmer som kan bli til bygningsmaterialer, som per i dag gir mest fortjeneste, mens krokete fjellbjørk nær skoggrensa fort ender opp som ved, hvis det i det hele tatt felles. Selv om skogeieren har en fin skog, er det ikke alltid at infrastrukturen gjør det mulig å utnytte den. Kupert og utilgjengelig terreng krever sitt, både i form av timer og diesel i hogstmaskinene. En god forvaltning av skogen og langsiktig planlegging er essensielt for å utnytte ressursene og ende opp med godt trevirke.
Norske treslag
Norge har 34 opprinnelige treslag. De fleste av oss er godt kjent med gran, furu og bjørk, men å skille asaliene fra hverandre er mer for de spesielt interesserte. Selv om vi ser bort fra arter som er importert og plantet, som for eksempel sitkagran, har de norske trærne rikelig variasjon i både tekniske, praktiske og estetiske egenskaper. Hvor godt vi klarer å utnytte disse egenskapene er allikevel avhengig av vår kompetanse. Vi vet hvordan seinvokst gran eller kjerneved av furu kan bidra til en varig løsning i bygg, både teknisk og estetisk. Eik, bjørk og osp er alle kjente innslag i norsk arkitektur, men paradoksal
