Eg trur at mange to-inntektsfamiliar treng hjelp. [] Slik eg ser det, er det berre positivt, dersom ein samstundes kan hjelpe nokon frå eit fattig land. Fordi, for henne er det ikkje berre ein jobb, men også noko som gir både henne og familien hennar økonomisk sikkerheit, og på den måten er det viktig. Så, i staden for å ha nokon frå Sverige til å gjere den same jobben [] Og familiane eg veit om, dei behandlar au pairane sine bra.
Det seier Emma, når ho blir beden om å reflektere over paradokset at norske familiar brukar au pairar og vaskehjelpar frå fattige land til å løyse tidsklemma og sikre likestilling i forholdet.
Ifølgje Emma og ektemannen er au pair-ordninga også ei form for u-hjelp, ein moglegheit for norske middelklasseforeldre å hjelpe kvinner i fattige land til ei betre framtid.
Stadig fleire norske familiar kjøpar seg hjelp i heimen, i form av ein au pair eller vaskehjelp. Kva seier dette om dagens Noreg?
Ei løysing på tidsklemma
Guro Korsnes Kristensen har forska på norske kvinner og menn som har valt å skaffe seg privat hjelp i heimen. Emma er ei av desse.
Forskaren fann at sjølv om desse familiane levde relativt ulike liv på ulike kantar av landet, var grunnane dei gav for å ha hjelp i heimen overraskande like.
For mange handlar det om den berømte tidsklemma - dei kjende seg desperate etter hjelp for å få jobb- og familiekabalen til å gå opp, seier Korsnes Kristensen.
Dei ser på au pairane som arbeidstakarar og harda