Fagpressenytt

Vi trenger åpenhet. Som daglig leder og gründer av LFSS (Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord), med 40 års egen erfaring med selvmordsproblematikk, også som pårørende, er jeg helt enig i at vi gjør det. Vi trenger å øke kunnskapen generelt i samfunnet, fjerne myter og stigmatisering.

For mange som sliter med selvmordstanker, har støtten og hjelpen fra de nærmeste og fra det sosiale nettverket gjort at de holder ut. De fleste LFSS er i kontakt med, er ikke innenfor hjelpeapparatet eller ønsker å være det. Mange ville foretrukket at de som står nærmest, de man føler seg trygg på og har tillit til, skulle være de ressurspersonene som kunne løfte en opp og få en til å se at livet har en mening.

Mange sier og skriver at vi som sliter, må tørre å snakke om det og fortelle våre omgivelser om hva vi går og tenker på. Da vil andre kunne støtte oss, og vi får noen å dele disse tunge og vanskelige tankene med. Men for å få til åpenhet kreves det også at samfunnet og folk flest faktisk tør å spørre, tåler å høre svaret og er til stede for å lytte. Ofte opple