Den italienskfødte arkitekten Lina Bo Bardi ferdigstilte byggverket Casa De Vidro (på norsk oversatt til Glasshuset) i Brasil i 1952. Bygget er et monument over modernistiske idealer, med klare, geometriske former og transparente, rasjonelle løsninger. Samtidig er den også et uttrykk for Bo Bardis egne visjoner om en arkitektur som er integrert i omgivelsene, som samspiller med naturen for å lære av dens iboende logikk og brutale form for rasjonalitet.
Når bygningen nå presenteres på Nasjonalmuseet-Arkitektur i museets Fehn-paviljong, skal den bidra til en dialog mellom to arkitekter som aldri møtte hverandre, altså mellom Bo Bardi og Sverre Fehn. Casa de Vidro blir presentert med arkivbilder, fotografier fra huset slik det står i dag og fragmentariske 2:1-gjengivelser. Med både bilder og tekst har kurator Markus Richter iscenesatt en sammenligning mellom Bardi og hennes norske kollega, Sverre Fehn. Både formgivning og materialbruk vektlegges i presentasjonen av samspillet mellom de to verdenskjente arkitektene. Hva formålet er med denne dialogskapningen, er det derimot vanskelig å få tak på.
Forenklende sammenstilling
I Fehn-paviljongen møter vi ikke en retrospekti
