- Det er alltid en viss fare for selvsensur når man jobber innenfor et så politisert forskningsfelt som prostitusjon. Det kan lett bli slik at man ikke føler seg helt fri til å forske på og skrive hva som helst.
Det sier May-Len Skilbrei, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Sammen med den danske forskeren Marlene Spanger er hun redaktør for en ny metodebok, med bidrag fra erfarne prostitusjonsforskere fra en rekke land.
- Det er mange forventninger til forskerne. Mange vil at forskerne skal være talerøret deres.
Lar seg aldri smigre
Ikke bare interesseorganisasjoner, men også de etablerte politiske miljøene og partiene har ofte en sterk mening om prostitusjonsfeltet og hva som eventuelt bør gjøres med det.
- Som forsker havner jeg først og fremst i en situasjon der politikerne driver cherry picking i forskningen min. De plukker ut det som passer til deres egne holdninger og politikk. Hvis jeg har publisert forskning som passer med det de allerede mener, liker de meg godt, samme hvor liten studien måtte være. Om jeg sier noe som utfordrer deres agenda, opplever jeg ofte at de ignorerer eller direkte avviser forskningen min, samme hvor omfattende den er.
Om du kritiserer en organisasjon, hva skjer da?
Skilbrei lar seg derfor aldri smigre av politikere som klapper henne på ryggen.
- Hvis de gjør det, betyr det bare at forskningen min er funksjonell for en agenda. Der har jeg blitt mer kynisk med årene. Jeg har sluttet å tro at politikere flest lytter til det jeg har å si. Det har jeg derfor i bakhodet når jeg skriver. Det har blitt sagt veldig mye rart om hva jeg skal ha sagt, og
