Arkitektur N
06.02.2017
Hageanlegget på Stend i Fana tilhører en av de få gjenværende hovedgårdene i Norge fra 1600-tallet. Siden 2011 har Hordaland Fylkeskommune i samarbeid med forskere og landskapsarkitekter ledet et tverrfaglig arbeid med å gjenskape deler av Stends historiske hageanlegg.
Stend ligger i Fana, sørøst i Bergen kommune og ca. 15 km fra Bergen sentrum. Hovedbygningen er fra 1680-årene og ble fredet i 1924. I dag eier Hordaland fylkeskommune eiendommen og Stend vidaregåande skule disponerer mesteparten det opprinnelige anlegget. Mot sjøen ligger Hordamuseet. Anlegget er aksialt med en romslig midtgang i hovedhuset. I første etasje ligger den nyrestaurerte Riddersalen med verdifulle barokke veggdekorasjoner som det finnes få andre eksempler på i Norge, og som i dag blir brukt til ulike arrangementer (HFK 2010). I andre etasje ligger en ark med et mindre rom, en slags "Havestue", i hagens midtakse. Her hadde man tidligere både utsikt over hele hagen og lysthuset som lå i enden av aksen fra huset. Den opprinnelige symmetrien i huset gjenspeilte seg også i hagens inndeling.
Før arbeidet startet framstod det opprinnelige hagearealet på Stend sterkt fragmentert, med et internatbygg fra tidlig 1900-tall, en stor parkeringsplass og den kryssende fylkesveien som forstyrrende elementer. En gruslagt plass foran huset og sentralaksen var de eneste synlige rester av et formalanlegg. (Fig. 1) Kildegrunnlaget var relativt begrenset i denne tidlige fasen av prosjektet. Gjennom et flerårig undersøkelsesarbeid med ulike metoder, stadig nye tolkningsforslag og gjentatte hagearkeologiske undersøkelser, har det lyktes å gjenskape grunntrekkene av den gamle formalhagen (rapportene er tilgjengelige på Fylkeskommunens hjemmeside, se kilde: HFK 2012). I anledning Stend jordbruksskoles 150-årsjubileum ble den gjenskapte hagen på Stend offisielt åpnet i 2016. (Fig. 2)
Historien
Fram til 1528 var eiendommen en del av et klostergods. Da overtok Vincens Lunge, men først da Hans Kristoffersen Hiort kjøpte halvparten av Lunges eiendom i 1680 får man inntrykk av større byggeaktiviteter på Stend. Hiort, en dansk-norsk embetsmann, bygde det nåværende hovedhuset, som stod ferdig tidlig i 1680-årene. Det er svært sannsynlig at Hiort på samme tid anla den første hagen på Stend. Ingen dokumenter bekrefter innhold eller størrelse. En sammenligning med andre anlegg fra slutten av 1600-tallet viser at bygging av et påkostet hus oftest ble fulgt av etablering av et hageanlegg (Dietze 2000:40). Hiorts hage må ha vært symmetrisk, med en midtakse og tverrakse, da det var vanlig i datidens hageanlegg.
Hovedgangen fra hans tid, med en bredde på tre meter, er blitt avdekket arkeologisk. (Fig. 3) En fortegnelse fra 1741 er av relevans for Hiorts anlegg. Her er nevnt tre lysthus og to fiskedammer, men verken posisjon eller størrelse er nærmere beskrevet (UiB, MS nr 466; Østgård 2013:15; ILP 2012).
Etter at Hiort døde i 1690 hadde Stend flere ulike eiere frem til 1741, da kanselliråd Wollert Danckertsen kjøpte eiendommen.
Han står for neste periode i hagens historie, i tiden mellom 1741-1765. Danckertsen omtales som en rik mann med flere eiendommer i Bergen. Han skal ha bodd på Stend, i motsetning til tidligere eiere som kun brukte gården som lyststed. Et inventarium fra 1765 beskriver anlegget detaljert: hovedhusets interiør, hagen med steingard, igjen to fiskedammer med karuss, et lysthus, et materialhus og flere hus utenfor steingjerdet (UiB, MS nr 466). Hagens utstrekning antydes på senere kart. (Fig. 4 a og b, fig. 5) Grunntrekkene i hagen var formale/symmetriske og en videreføring fra Hiorts tid. Antakelig var kvarterene nærmest huset forbeholdt prydvekster, mens kvarterer lenger bort ble brukt til nytteplanter og frukthage.
Denne typen inndeling kombinert med kanaler og bueganger finnes i regionen fra samme periode, som for eksempel De Besches hage i Bergen fra slutten av 1700-tallet (Moe 1988:3-34).
Den neste åpenbart viktige perioden i hagens historie er knyttet til Krohnfamilien, som eide Stend gjennom tre generasjoner fra 1765 til 1834. Den første hageinteresserte eieren var etatsråd Wollert Krohn som bodde i Bergen, men brukte Stend som lystgård i sommermånedene (Østgård 2013:16). Flere arkivdokumenter viser at Wollert Krohn videreutvikler anlegget.
I 1784 blir hagestatuer levert fra København (UiB, MS 438).
Buegangen kan bekreftes for første gang i 1779 og er beskrevet av gjester i tiden mellom 1800-1825 (Fossbakk 2011:53). Det første kjente kartet som viser Stend relativt detaljert, ble laget i Krohns tid. (Fig. 4a) Kartet er tegnet i 1776 av landmåler Werner Hosewinckel Christie, men selve hageskissen på kartet er påført i ettertid, trolig så sent som på 1800-tallet. Hageskissen har et helt annet preg enn resten av kartet, og andre likende kart av Christie. Detaljstudier av kartet viser at hagen opprinnelig bare var markert med en grønn firkant (ILP 2012:10-12).
Kartet må dermed tolkes i sammenheng med andre kilder.
Viktige elementer som vises er buegangen, drivhuset, et lysthus i enden av hovedaksen og noen små hagehus.
I 1792 overtok agent Wollert Krohn Stend etter faren. Han eide anlegget frem til 1834 og var svært aktiv i forhold til hus og hage (ILP 2012:13ff). I 1795 nevnes et lysthus og et materialhus i regnskapene. Bestilling av planter og frø er dokumentert mellom 1794 og frem til 1830-tallet (ILP 2012:13ff). Fra 1799 var det en ansatt gartner som hadde ansvar for hagen. I 1816 lagde Johan Fredrik Leonard Dreier et prospekt over Stend som viser hagen foran hovedhuset. (Fig. 5) Bildet viser formalhagen inndelt med kvarterer, en prydhage foran hovedfasaden og en nyttedel med frukthage i den mest synlige delen av bildet. Hagen ut fra husets fasade ses ikke på tegningen, men lysthuset som lå i hovedaksen er vist, sammen med materialhuset like ved. Det kan altså virke som om Wollert Krohn stort sett viderefører hovedelementene fra tidlig
Gå til medietFør arbeidet startet framstod det opprinnelige hagearealet på Stend sterkt fragmentert, med et internatbygg fra tidlig 1900-tall, en stor parkeringsplass og den kryssende fylkesveien som forstyrrende elementer. En gruslagt plass foran huset og sentralaksen var de eneste synlige rester av et formalanlegg. (Fig. 1) Kildegrunnlaget var relativt begrenset i denne tidlige fasen av prosjektet. Gjennom et flerårig undersøkelsesarbeid med ulike metoder, stadig nye tolkningsforslag og gjentatte hagearkeologiske undersøkelser, har det lyktes å gjenskape grunntrekkene av den gamle formalhagen (rapportene er tilgjengelige på Fylkeskommunens hjemmeside, se kilde: HFK 2012). I anledning Stend jordbruksskoles 150-årsjubileum ble den gjenskapte hagen på Stend offisielt åpnet i 2016. (Fig. 2)
Historien
Fram til 1528 var eiendommen en del av et klostergods. Da overtok Vincens Lunge, men først da Hans Kristoffersen Hiort kjøpte halvparten av Lunges eiendom i 1680 får man inntrykk av større byggeaktiviteter på Stend. Hiort, en dansk-norsk embetsmann, bygde det nåværende hovedhuset, som stod ferdig tidlig i 1680-årene. Det er svært sannsynlig at Hiort på samme tid anla den første hagen på Stend. Ingen dokumenter bekrefter innhold eller størrelse. En sammenligning med andre anlegg fra slutten av 1600-tallet viser at bygging av et påkostet hus oftest ble fulgt av etablering av et hageanlegg (Dietze 2000:40). Hiorts hage må ha vært symmetrisk, med en midtakse og tverrakse, da det var vanlig i datidens hageanlegg.
Hovedgangen fra hans tid, med en bredde på tre meter, er blitt avdekket arkeologisk. (Fig. 3) En fortegnelse fra 1741 er av relevans for Hiorts anlegg. Her er nevnt tre lysthus og to fiskedammer, men verken posisjon eller størrelse er nærmere beskrevet (UiB, MS nr 466; Østgård 2013:15; ILP 2012).
Etter at Hiort døde i 1690 hadde Stend flere ulike eiere frem til 1741, da kanselliråd Wollert Danckertsen kjøpte eiendommen.
Han står for neste periode i hagens historie, i tiden mellom 1741-1765. Danckertsen omtales som en rik mann med flere eiendommer i Bergen. Han skal ha bodd på Stend, i motsetning til tidligere eiere som kun brukte gården som lyststed. Et inventarium fra 1765 beskriver anlegget detaljert: hovedhusets interiør, hagen med steingard, igjen to fiskedammer med karuss, et lysthus, et materialhus og flere hus utenfor steingjerdet (UiB, MS nr 466). Hagens utstrekning antydes på senere kart. (Fig. 4 a og b, fig. 5) Grunntrekkene i hagen var formale/symmetriske og en videreføring fra Hiorts tid. Antakelig var kvarterene nærmest huset forbeholdt prydvekster, mens kvarterer lenger bort ble brukt til nytteplanter og frukthage.
Denne typen inndeling kombinert med kanaler og bueganger finnes i regionen fra samme periode, som for eksempel De Besches hage i Bergen fra slutten av 1700-tallet (Moe 1988:3-34).
Den neste åpenbart viktige perioden i hagens historie er knyttet til Krohnfamilien, som eide Stend gjennom tre generasjoner fra 1765 til 1834. Den første hageinteresserte eieren var etatsråd Wollert Krohn som bodde i Bergen, men brukte Stend som lystgård i sommermånedene (Østgård 2013:16). Flere arkivdokumenter viser at Wollert Krohn videreutvikler anlegget.
I 1784 blir hagestatuer levert fra København (UiB, MS 438).
Buegangen kan bekreftes for første gang i 1779 og er beskrevet av gjester i tiden mellom 1800-1825 (Fossbakk 2011:53). Det første kjente kartet som viser Stend relativt detaljert, ble laget i Krohns tid. (Fig. 4a) Kartet er tegnet i 1776 av landmåler Werner Hosewinckel Christie, men selve hageskissen på kartet er påført i ettertid, trolig så sent som på 1800-tallet. Hageskissen har et helt annet preg enn resten av kartet, og andre likende kart av Christie. Detaljstudier av kartet viser at hagen opprinnelig bare var markert med en grønn firkant (ILP 2012:10-12).
Kartet må dermed tolkes i sammenheng med andre kilder.
Viktige elementer som vises er buegangen, drivhuset, et lysthus i enden av hovedaksen og noen små hagehus.
I 1792 overtok agent Wollert Krohn Stend etter faren. Han eide anlegget frem til 1834 og var svært aktiv i forhold til hus og hage (ILP 2012:13ff). I 1795 nevnes et lysthus og et materialhus i regnskapene. Bestilling av planter og frø er dokumentert mellom 1794 og frem til 1830-tallet (ILP 2012:13ff). Fra 1799 var det en ansatt gartner som hadde ansvar for hagen. I 1816 lagde Johan Fredrik Leonard Dreier et prospekt over Stend som viser hagen foran hovedhuset. (Fig. 5) Bildet viser formalhagen inndelt med kvarterer, en prydhage foran hovedfasaden og en nyttedel med frukthage i den mest synlige delen av bildet. Hagen ut fra husets fasade ses ikke på tegningen, men lysthuset som lå i hovedaksen er vist, sammen med materialhuset like ved. Det kan altså virke som om Wollert Krohn stort sett viderefører hovedelementene fra tidlig
