Likevel var faktisk sysselsettingen blant menn over 55 år klart høyere på 70-tallet enn i dag - i et samfunn der levealderen og helsetilstanden i befolkningen var en helt annen. For eksempel var to av tre menn i alderen 55-74 år i jobb i 1972, mens det nå bare er drøyt halvparten. Samtidig ser vi også at seniorsysselsettingen øker raskere i andre land enn i Norge. Både Danmark, Sverige og Finland har hatt større vekst i sysselsettingen i aldersgruppen 60-64 år enn Norge siden årtusenskiftet, og utviklingen i Norge har også vært svakere enn gjennomsnittet i OECD.
62-årsgrense for tidligpensjon ble innført med AFP-ordningen der aldersgrensen ble senket til 62 år i 1998. Samme aldersgrense ble mal også for alderspensjonen, der 62-årsgrensen ble innført med pensjonsreformen i 2011. Siden 1998 har forventet levealder for en 62-åring økt med 3 år til 85 år, og Statistisk sentralbyrå venter at vi vil se en ytterligere økning på over ett år for hvert tiår framover.
En analyse fra NAV i 2016 viser at finansnæringen og mediebransjen er de to næringene der flest tar ut AFP fra 62 år og samtidig slutter i jobb. Dette er begge næringer preget av omstilling og nedbemanningsprosesser. Ordningen brukes altså ikke først og fremst av de såkalte sliterne som ordningen opprinnelig var ment for, men vel så mye til å løse strukturproblemer i arbeidslivet. Det er uheldig når vi vet at høy sysselsetting vil være avgjørende for å sikre bærekraftige velferdsordninger etter hvert som befolkningen stadig blir eldre. Og det er liten tvil om at vi trenger at seniorene fortsetter. NyAnalyse (2015) anslår at vi kan få en mangel på arbeidskraft i 2030 på 200 000 personer i 2030 dersom seniorsysselsettingen ikke øker.
Selv om pensjonsreformen har ført til at stadig flere jobber utover 62 år, er det fortsatt så mange som én av fem yrkesaktive som slutter i jobb ved 62 år. Vista analyse anslår i en rapport fra 2015 at hele ni av ti av dem som i dag slutter i jobb ved 62 år, vil jobbe ett år lenger dersom aldersgrensen økes til 63 år.
Det er velkjent at det er sosiale forskjeller i levealder blant annet mellom yrkesgrupper. En analyse fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at levealderen de siste tiårene har økt kraftig og om lag i samme omfang for alle yrkesgrupper. Erfaringene fra pensjonsreformen er også at yrkesaktiviteten har økt omtrent like mye for alle yrker. Det vil fortsatt være behov for stor fleksibilitet i pensjonssystemet, men økningen i levealder og bedringen i folkehelsen taler for at aldersintervallet for uttak av alderspensjon også gradvis bør forskyves oppover. Denne debatten bør komme på den politiske dagsordenen også i Norge.