NBS-nytt
15.11.2016
Den 3. oktober i år ble det opplyst fra Nobelforsamlingen ved det Karolinske Instituttet i Stockholm at Yoshinori Ohsumi tildeles Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2016 for hans oppdagelser av mekanismer for autofagi.
Autofagi er en prosess hvor cellens eget materiale omsluttes av membraner (autofagosomer) og fraktes til lysosomet hvor det brytes ned. Nedbrytningsproduktene resirkuleres og brukes som byggemateriale for nye molekyler eller til energiproduksjon for cellen (Fig. 1). Autofagi er derfor viktig for cellulær homeostase og for cellenes evne til å overleve stress, men er også viktig for å fjerne cellens søppel (som for eksempel ødelagte organeller eller protein aggregater) som kan føre til sykdom hvis det ikke fjernes og brytes ned.
Christian de Duve oppdaget lysosomet i 1955 [1]. Han fikk i 1974 Nobelprisen i fysiologi eller medisin for denne oppdagelsen. De Duve lanserte begrepet autofagi i 1963 på et symposium om lysosomer i London [2]. Begrepet autofagi stammer fra de greske ordene auto ("selv") og phagein ("spise") og var en god beskrivelse av det De Duve observerte i mikroskopet, nemlig at deler av cellens cytoplasma var omsluttet av membraner som fusjonerte med lysosomet, cellens nedbrytnings- og gjenvinningsstasjon.
Ohsumi ble født i Fukuoka i 1945, og 71 åringen er i dag professor eremitus ved Tokyo Institute of Technology. Han er fortsatt fullt aktiv i labben og publiserte for få måneder siden en viktig artikkel i Developmental Cell om rollen til et av autofagiproteinene i dannelsen av supramolekylære autofagi initier ingskomplekser [3]. Ohsumi var i labben da sekretæren i Nobelkomiteen, professor Thomas Perlmann, ringte og fortalte den store nyheten. Som den beskjedne personen han er, uttrykte Ohsumi først stor overraskelse og så stor takknemlighet over å få prisen. Han var også overrasket over å få den alene siden autofagi i dag er et stort og superaktivt forskningsfelt. Imidlertid var situasjonen en helt annen da Ohsumi gjorde sine grensesprengende oppdagelser tidlig på 90tallet i en alder av 43 år. Det gikk faktisk nesten 30 år fra de Duve lanserte begrepet autofagi til ny molekylær innsikt i denne prosessen begynte å komme, i og med pionerarbeidet som Yoshinori Ohsumi utførte med gjær (Saccharomyces cerevisiae) som modellorganisme.
Ohsumi tok sin PhD utdannelse på proteinsyntese i E. coli. Under et postdoc opphold i Gerald Edelmans lab ved Rockefeller University i USA
Gå til medietChristian de Duve oppdaget lysosomet i 1955 [1]. Han fikk i 1974 Nobelprisen i fysiologi eller medisin for denne oppdagelsen. De Duve lanserte begrepet autofagi i 1963 på et symposium om lysosomer i London [2]. Begrepet autofagi stammer fra de greske ordene auto ("selv") og phagein ("spise") og var en god beskrivelse av det De Duve observerte i mikroskopet, nemlig at deler av cellens cytoplasma var omsluttet av membraner som fusjonerte med lysosomet, cellens nedbrytnings- og gjenvinningsstasjon.
Ohsumi ble født i Fukuoka i 1945, og 71 åringen er i dag professor eremitus ved Tokyo Institute of Technology. Han er fortsatt fullt aktiv i labben og publiserte for få måneder siden en viktig artikkel i Developmental Cell om rollen til et av autofagiproteinene i dannelsen av supramolekylære autofagi initier ingskomplekser [3]. Ohsumi var i labben da sekretæren i Nobelkomiteen, professor Thomas Perlmann, ringte og fortalte den store nyheten. Som den beskjedne personen han er, uttrykte Ohsumi først stor overraskelse og så stor takknemlighet over å få prisen. Han var også overrasket over å få den alene siden autofagi i dag er et stort og superaktivt forskningsfelt. Imidlertid var situasjonen en helt annen da Ohsumi gjorde sine grensesprengende oppdagelser tidlig på 90tallet i en alder av 43 år. Det gikk faktisk nesten 30 år fra de Duve lanserte begrepet autofagi til ny molekylær innsikt i denne prosessen begynte å komme, i og med pionerarbeidet som Yoshinori Ohsumi utførte med gjær (Saccharomyces cerevisiae) som modellorganisme.
Ohsumi tok sin PhD utdannelse på proteinsyntese i E. coli. Under et postdoc opphold i Gerald Edelmans lab ved Rockefeller University i USA
