Det er liten tvil om at den rigide bruken av tellekantsystemet som Lohndal og Røeggen forfekter, er et ektefødt barn av New Public Management (NPM) og gjerne også nyliberalismen. New Public Management har gjennomsyret tankegangen rundt styringen av norsk offentlig sektor siden begynnelsen av 2000-tallet, og en viktig komponent av NPM s mål- og resultatstyring er tellekantsystemet i universitets- oghøgskole-sektoren.
Forfekterne av systemet understreker at tellekantmodellen er ment som et mål på aktivitet og ikke kvalitet, og samtidig en indikator på forskningsproduksjonen på institusjonsnivå, ikke individnivå. Kritikerne på sin side hevder at systemet legger mer vekt på kvantitet enn kvalitet, og at den store vekten på publikasjonspoeng, gjerne gjennom tidsskriftsartikler,