NTL-magasinet
22.02.2017
Innen 20 år kan hver tredje jobb i Norge være overtatt av roboter. Vi har møtt noen som har roboter som kollegaer. De er ikke redd for å bli skviset.
Rådgiver Turid Hagen i Direktoratet for økonomistyring (DFØ) lar seg ikke skremme av at robotteknologien er på vei inn på hennes arbeidsplass. Tvert imot er hun glad for å bli kvitt en del rutinepregede, manuelle oppgaver knyttet til avstemming av økonomisk informasjon og heller bruke tiden til å følge opp kvalitet i regnskapet og kunderådgivning.
Regnskapsroboten. - I stedet for at vi skal bruke tid på å sammenstille data fra flere system inn i regneark, vil datamaskinen gjøre jobben med å overføre informasjon på tvers av ulike datasystemer. Det er ofte oppgaver som tar litt tid, men maskinen kan jobbe mens vi sover. Så er rapporten ferdig slik at vi kan jobbe videre med grunnlagene neste dag, sier hun.
Hagen er ikke bekymret for at robotene snart kan komme til å overta oppgaver som forutsetter skjønn.
- Det klarer jeg ikke å se for meg. Men det er klart at ingen vet hva framtida vil bringe.
DFØ utfører lønns- og regnskapstjenester for statlige virksomheter. Mange av arbeidsprosessene er blitt automatisert og digitalisert i årenes løp. Når direktoratet nå tar skrittet inn i robotenes verden, er det lite som minner om science fiction. Det er ikke snakk om en fysisk robot, men en programvarerobot installert inne i pc'en. Grunnen til at det kalles robotteknologi, er at den jobber omtrent som en ansatt gjør: den logger seg inn i lønnssystemet via sin egen brukeridentitet, henter informasjon, kopierer data og limer inn i regneark, så logger den seg inn i et annet system og gjør det samme.
Uten å sove eller spise, og uten overtidsbetaling eller ferie.
Billig og tilgjengelig. - Digitalisering og automatisering har vi drevet med i lang tid. Det nye er at det finnes billig robotteknologi som gjør at vi kan automatisere på tvers av de ulike programvarene vi bruker. Men egentlig er det bare et nytt trinn på teknologistigen som fortsetter og fortsetter, sier direktør i DFØ Øystein Børmer.
Det som er nytt, ifølge Børmer, er at robotteknologien nå er blitt lett tilgjengelig, billig og enkel å installere.
- Vi trenger ikke sette igang prosjekter i millionklassen, og risikere at de ikke blir noe av.
DFØ har så langt identifisert fire prosesser som roboten skal settes til. Dette første skrittet vil frigjøre omtrent to årsverk. Hva som er potensialet vet man ennå ikke.
- Hva blir det neste?
- Jeg vil ikke driste meg til å si for mye om framtida, men det mange snakker om nå, er en type kundesenter-teknologi, hvor roboter overtar svartjenesten. Da er vi over på kunstig intelligens og selvlærende systemer. Det tar nok et år eller to før denne teknologien er moden, sier Børmer, som for øvrig går av som direktør i DFØ for å tiltre som ny tolldirektør i april.
Spår at hver tredje jobb blir borte. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan hver tredje norske jobb være erstattet av ny tekno
Les opprinnelig artikkelRegnskapsroboten. - I stedet for at vi skal bruke tid på å sammenstille data fra flere system inn i regneark, vil datamaskinen gjøre jobben med å overføre informasjon på tvers av ulike datasystemer. Det er ofte oppgaver som tar litt tid, men maskinen kan jobbe mens vi sover. Så er rapporten ferdig slik at vi kan jobbe videre med grunnlagene neste dag, sier hun.
Hagen er ikke bekymret for at robotene snart kan komme til å overta oppgaver som forutsetter skjønn.
- Det klarer jeg ikke å se for meg. Men det er klart at ingen vet hva framtida vil bringe.
DFØ utfører lønns- og regnskapstjenester for statlige virksomheter. Mange av arbeidsprosessene er blitt automatisert og digitalisert i årenes løp. Når direktoratet nå tar skrittet inn i robotenes verden, er det lite som minner om science fiction. Det er ikke snakk om en fysisk robot, men en programvarerobot installert inne i pc'en. Grunnen til at det kalles robotteknologi, er at den jobber omtrent som en ansatt gjør: den logger seg inn i lønnssystemet via sin egen brukeridentitet, henter informasjon, kopierer data og limer inn i regneark, så logger den seg inn i et annet system og gjør det samme.
Uten å sove eller spise, og uten overtidsbetaling eller ferie.
Billig og tilgjengelig. - Digitalisering og automatisering har vi drevet med i lang tid. Det nye er at det finnes billig robotteknologi som gjør at vi kan automatisere på tvers av de ulike programvarene vi bruker. Men egentlig er det bare et nytt trinn på teknologistigen som fortsetter og fortsetter, sier direktør i DFØ Øystein Børmer.
Det som er nytt, ifølge Børmer, er at robotteknologien nå er blitt lett tilgjengelig, billig og enkel å installere.
- Vi trenger ikke sette igang prosjekter i millionklassen, og risikere at de ikke blir noe av.
DFØ har så langt identifisert fire prosesser som roboten skal settes til. Dette første skrittet vil frigjøre omtrent to årsverk. Hva som er potensialet vet man ennå ikke.
- Hva blir det neste?
- Jeg vil ikke driste meg til å si for mye om framtida, men det mange snakker om nå, er en type kundesenter-teknologi, hvor roboter overtar svartjenesten. Da er vi over på kunstig intelligens og selvlærende systemer. Det tar nok et år eller to før denne teknologien er moden, sier Børmer, som for øvrig går av som direktør i DFØ for å tiltre som ny tolldirektør i april.
Spår at hver tredje jobb blir borte. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan hver tredje norske jobb være erstattet av ny tekno