Fagpressenytt

Oppi all oppmerksomheten kjenner Martin Veland en bismak. Eller som han sier det, han har «ei lita bekymring».
- Jeg har jo jobbet klinisk, forklarer sjefen for psykiatrisk klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo.
- Jeg vet at når du har tunge dager på jobb, så gjør du deg dine tanker.
- Hvilke da?
- Når det er mye trøkk, du står på, og du utsettes for vold, da er det vanskelig å høre hvor flott det er at vi bruker mindre tvang.
Kontoret hans er en etasje over inntaksposten, der beltene for fire år siden ble demontert fra sengen, rullet sammen og plassert i en rød boks. Ute av syne, men tilgjengelig.
At den drastiske endringen skulle bli en suksess, var ikke gitt. Eksperimentet kunne fort ha strandet, og beltene kunne blitt montert på sengen igjen.

Men avdelingen har redusert tvangsbruken med over 80 prosent. Derfor tok Veland i februar imot akuttpsykiatriprisen, og i mai fikk han lederprisen for pasientsikkerhet.
- Det er de ansatte som har gjort en kjempejobb. Det vil jeg gjerne få fram, sier han.

LOVISENBERG-MANN
Det diakonale sykehuset ligger som en avskjermet minibydel med park, gamle hus og nye hus. På Velands skrivebord ligger arkitekttegninger av nok et nybygg. Dit skal klinikken flytte inn i februar, og alle postene kommer dermed under ett tak.
Han tar en slurk av kaffen. Han liker den sterk. - Yrkesskade, bekrefter han.
Veland vokste opp på en gård i Bjørheimsbygd i Ryfylke. - Eg e utdanna mekaniker, då, opplyser han på intakt dialekt. 19 år gammel fikk han jobb på antennefabrikk. Men et søskenbarn til mor jobbet på et psykiatrisk senter, og Martin fikk lyst til det samme.
- Han var sykepleier der. Han lærte meg utrolig mye spennende om faget. Plutselig ble sykepleie et naturlig valg for meg og.
Han utdannet seg i Oslo, på Menighetssøsterhjemmets høgskole (nå Diakonova), og hadde ekstravakter her på Lovisenberg. Ferdig utdannet spurte han om han kunne jobbe her.
- Jeg fikk opplæringsvakter og begynte. Så her har jeg vokst opp yrkesmessig.
At han fikk det til i psykiatrien, merket han fort.
- Hva er du god til?
- Å lytte, spille tilbake, sanse sinnstilstanden. Jeg har lært når jeg skal være stille og når jeg skal fortsette en samtale.
- Sans for timing?
- Ja.
Sin kristne tro har han beholdt: - Å være kristen i denne bransjen vil for meg si å leve ut sykehusets verdier, som er forenlig med Bibelen: N